Mulighet for lokal mat – krev økologisk eller del opp kontrakter

Ønsker en kommune å kjøpe lokalt produsert mat, kan det å be om økologisk produsert mat være en god idé. Det diskriminerer ikke leverandører, og økologisk produsert mat er en «miljøegenskap» ved produktene. Alle leverandører som kan tilby økologisk produkter, kan være med på konkurransen uavhengig hvor de er lokalisert. Å dele opp kontrakter slik at små, lokale leverandører eventuelt kan være med i konkurransen, er også en mulighet.

I mange kommuner er det et ønske om å prioritere og kjøpe lokalt produsert mat. Men, ifølge en henvendelse fra Landbruks- og matdepartementet til Difi, er det mye tvil og uklarhet blant oppdragsgivere i kommunene om hvordan man kan utforme kriterier for innkjøp av lokal mat. Kriteriene skal jo helst ikke kollidere med regelverket og spesielt hensynet til likebehandling.

Difi har sendt en vurdering, som Anbud365 har fått tilgang til, til Landbruks- og matdepartementet om bruk av kriterier ved ønske om å kjøpe lokal mat. Det pekes på at det, så vidt Difi er kjent med, ikke er foretatt en ekstern juridisk vurdering i Norge av kjøp av lokalt produserte varer ette anskaffelsesregelverket. Men på svenske Upphandlingsmyndigheten er lokale produkter omtalt.

Kravspesifikasjoner

Når det gjelder kravspesifikasjoner, skal de ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi. Miljøegenskaper er aktuelle, og en slik egenskap kan f.eks. være at produktet er økologisk produsert. Dermed kan leverandørene levere sine tilbud uavhengig av hvor de holder til.

Det er ikke lov å vise til f.eks. en bestemt opprinnelse eller produksjon som fører til at visse leverandører utelukkes. Det å kreve at maten/råvarene skal være lokalt produsert er et brudd på hele grunntanken bak anskaffelsesregelverket – å ta vare på «ett marked», fri bevegelse av varer og tjenester og den frie etableringsretten. Leverandører som ikke er i det lokale marked er dermed utelukket fra konkurransen.

Unntak, men …

Rett nok finnes det et unntak – det er lovlig å vise til slik opprinnelse eller produksjon dersom det er nødvendig ut fra anskaffelsens formål eller det ikke er mulig for oppdragsgiver å beskrive anskaffelsens tilstrekkelig presist og forståelig på annen måte. Difi tror ikke at dette unntaket kan omfatte krav om «lokal mat».

Også eventuelt krav om kort transportavstand vil diskriminere – indirekte leverandører i det lokale markedet og også andre aktører dersom det er åpnet for produkter utenfor det lokale markedet. Når det gjelder små, lokale leverandører, kan man dele opp kontraktene og således legge til rette også for lokale tilbud.

Hyppige leveranser?

Det å kreve hyppige leveranser eller ferske produkter kan legge bedre til rette for at råvarene ikke transporteres over lange avstander. Om det er anskaffelsesfaglig klokt å gjøre det er en annen ting, bemerker Difi. Virksomhetene ønsker neppe å motta varer for ofte, da det også krever ekstra ressursbruk.

Det er imidlertid lovlig å be om økologisk produsert mat, da det ikke har til hensikt å diskriminere leverandører. Økologisk produsert mat er en «miljøegenskap» ved produktene. Alle leverandører som kan tilby økologisk produkter, kan være med på konkurransen uavhengig hvor de er lokalisert.

Ofte er det bestiller som beslutter hva som skal kjøpes inn på avtalen. Vil så de kjøpe økologisk – og dermed kanskje lokalt – når avtalen åpner for det? Dersom det ikke er klare strategiske føringer fra kommunen overfor virksomhetene at de skal kjøpe inn en viss mengde økologisk mat, kan det være stor sannsynlighet for at de ikke gjør det. Det vil i tilfelle være opp til enkelte «ild-sjeler» å gjøre det.