Anskaffelse av biogass som drivstoff skaper marked for resirkulerte råvarer

Ønsker en oppdragsgiver å bruke biogass som drivstoff i sin transporttjeneste, egner offentlige anskaffelser seg som redskap til å få det til. Da skaper man samtidig et marked for de resirkulerte råvarene som biogass er utviklet av. Dette fremgår av en artikkel fra Avfall Norge, der man også samtidig minner om å sørge for at det finnes tilgang på biogass, eller legge til rette for at leverandørene av tjenesten kan sette opp en fyllestasjon for biogass. Slikt er imidlertid tidkrevende.

I en artikkel på nettstedet til Avfall Norge skriver foreningens næringspolitiske direktør, Torbjørn Sølsnæs, om hvordan bruke anskaffelser for å få miljøvennlig transport med biogass som drivstoff. For å skape etterspørsel etter disse resirkulerte råvarene, skriver han, er det viktig at man bruker offentlige anskaffelser som en katalysator for å få i gang et marked.

Krav om biogass

Sølsnæs viser til at Difi nylig lanserte et kriteriesett for avfallsinnsamling. – For kjøp av avfallsinnsamling som tjeneste fremgår det i kriteriesettet at når man som oppdragsgiver har en bestemt oppfatning av at man ønsker å bruke biogass som drivstoff, er det hensiktsmessig å ha dette med i kravspesifikasjonen, fremholder han. Dette kan også gjøres for bussanbud, slik man har gjort i ulike bussanbud i Østfold og Vestfold, hvor politikerne spesifikt stiller krav til bruk av biogass. I Vestfold har eksempelvis fylkespolitikerne bestemt at bussene i Vestfold skal ha minst 70 % andel biogass.

Et annet eksempel er fra Oppland hvor fylkestinget 13. juni vedtok en egen biogasspakke. Her stiller politikerne krav til at anbudet for kollektivtransport i Lillehammer som blir utlyst i 2020, skal ha kvalifikasjonskrav om biogass og / eller nullutslippsteknologi.

Parallelt med dette, heter det i artikkelen, må man sørge for at det finnes tilgang på biogass, eller legge til rette for at leverandørene av tjenesten kan sette opp en fyllestasjon for biogass. Dette er imidlertid prosesser som tar tid og må koordineres med tilgjengelig areal og prosesser for kommunal saksbehandling. Tidligere har det vært fremhevet at biogassen er lite tilgjengelig eller at det er manglende konkurranse omkring leveransen. I dag er status at det er flere leverandører, mer og mer biogass tilgjengelig og et betydelig potensial for økt produksjon, opplyser direktør Sølsnæs.

Miljømerking

Et annet verktøy som kan bli aktuelt for innkjøpere, er å stille krav til at drivstoffet som skal benyttes er miljømerket. Her er Svanemerket eller tilsvarende miljømerkeordninger nyttige verktøy for å forenkle prosessen for både innkjøper og tilbyder. Flytende og gassformig brensler til transport (vei, skip og fly) kan svanemerkes etter en grundig livssyklusvurdering på miljø som inkluderer forhold som etikk/sosiale forhold, ressursbruk (produksjon/råvare/avfall/bruk), klima, biologisk mangfold mm.

– Miljømerkeordninger går dermed lengre enn bærekraftkriteriene til EU (Fornybardirektivet), som man har sett ikke fanger opp hele verdikjeder, ressursutnyttelse eller indirekte uheldige miljøpåvirkninger fra arealbruk, ifølge Sølsnæs.

Leverandørdialog – krav til kjøretøy: Hva er tilgjengelig?

Før man går inn i selve anbudskonkurransen, er det også viktig at man undersøker markedet og har en god og balansert leverandørdialog. I leverandørdialogen kan man avstemme for valg av drivstoff og undersøke hvilke typer kjøretøy som kan leveres, i hvilke volum, og hvordan de passer under de forholdene de skal fungere i.

Utvalget av og teknisk ytelse i biogassdrevne busser, renovasjonsbiler, tjenestebiler, varebiler og nyttelastkjøretøy har økt betydelig de siste årene. Mange modeller er leveringsklare fra mange fabrikanter. Det at biogasskjøretøy kan leveres i større antall, fra flere tilbydere, gjør at risikoen ved å stille krav til denne teknologien reduseres.

I tillegg kommer flere leverandører nå med lastebiler for tungtransport for flytende biogass.