De testet ut en «smart metode» for innovative anskaffelser i 40 pilotprosjekter i 5 år. Nå skal budskapet spres, offentlige oppdragsgivere over det ganske land skal lære hvordan man gjør det. Læringsarenaer skapes, oppfølging skjer og det er fullt trøkk. Det handler om Nasjonalt program for leverandørutvikling.
Fra starten i 2010 har Nasjonalt program for leverandørutvikling gjennomført 40 pilotprosjekter og utviklet en metode for innovative offentlige anskaffelser. Erfaringene etter de første fem årene er gode – programmet har bidratt til å sette innovative anskaffelser på dagsordenen. Gevinstanalyser har vist at det også kan spores konkrete effekter av å ta i bruk metoden, som i korte trekk går ut på: Sjekk markedet grundig før du lager konkurransegrunnlag, bruk funksjonskrav i stedet for detaljerte krav, og start utvikling dersom dette ikke finnes i markedet. Den «smarte metoden».
Programmet er inne i sin andre femårsperiode (2015–2019). Hovedaktørene bakk programmet er KS, NHO og Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nå skal hele offentlig sektor lære og ta i bruk den «smarte metoden». Det beste fra programmets fem første år skal tas videre. Leder av programmet, Per Harbø:
Nasjonalt innovasjonsløft
– Vi skal gjøre et nasjonalt innovasjonsløft sektorvis på de prioriterte områdene helse/omsorg, IKT/digitalisering og miljø/klima, forteller han. Med anskaffelser som virkemiddel skal det gjøres en innsats for å fremme innovasjon til beste for samfunnet. Programmet skal legge til rette for egnede arenaer for utrulling og spredning av informasjon og motivasjon.
Den praktiske løsningen på gjennomføring av innovasjonsløftet kom via en workshop. Her var en lang rekke offentlige myndigheter og organisasjoner til stede. Formålet var å skape forankring og invitere til innspill. Det gav grunnlag for å teste ut en modell:
Skapte læringsarenaer
– Trondheim, Asker/Bærum og Lindås kommuner var i 2015 i gang med å forberede hver sin anskaffelse av velferdsteknologi. De tre skulle arrangere hver sin dialogkonferanse for å finne ut hva markedet kunne tilby. Vi inviterte da andre kommuner som var kommet om lag like langt i sine forberedelser av kjøp av velferdsteknologi til å være til stede på de respektive konferansene, både før, under og etter. Der kunne de se og lære, en læringsarena var skapt, sier Harbø.
I alt 52 kommuner fikk gleden av å delta. Tre liknende arenaer kommer til i år – og neste år trolig enda flere. Vi samarbeider i tilretteleggings–arbeidet her med Nasjonalt program for velferdsteknologi i regi av KS og det nye E–helsedirektoratet. De respektive programmene underbygger dermed hverandres formål. En avgjort styrke, ifølge Per Harbø.
Følge opp og «pushe på»
En oppgave for leverandørutviklingsprogrammet er å følge opp de som har vært innom en læringsarena – og legge til rette for at de tar i bruk lærdommen. I tillegg er det en viktig del av programmets mandat å være pådriver, dvs. å «pushe» på at flere og flere offentlige oppdragsgivere kommer på banen når det gjelder å bruke anskaffelser til innovative løsninger.
Viktig er det også med rollemodeller. Programmet har siktet seg inn mot noen titalls store og små offentlige virksomheter som har gjennomført innovative anskaffelser eller der denne typen prosess er gått inn som «regelen». Noen av disse driver også kompetansehevende tiltak. Målet er i år å innlemme 11 slike virksomheter som særlig gode rollemodeller. Programlederen er nøye på at også dette tiltaket geografisk speiler Norge.
Det skjer noe …
Programleder Harbø poengterer at aktivitetsnivået landet over etter hvert er blitt ganske bra. Det er ikke bare på helse– og omsorgsområdet programmet er i gang. Det samme skjer på de to andre prioriterte områdene.
Nylig kom rapporten «Utredning om insentiver/ordninger for risikoavlastning for innovative offentlige anskaffelser» fra Menon Economics på oppdrag fra Klima– og miljødepartementet og Nærings– og fiskeridepartementet. Rapporten er tydelig på at i arbeidet med å spre et godt grunnlag for innovative anskaffelser generelt, står programmet fjellstøtt som pådriver og tilrettelegger. Der det er meget krevende, høyt spesialiserte innovative anskaffelser foreslås en annen modell, der en rekke kompetente aktører går sammen og gir råd til hvordan man skal kunne lykkes med slike utfordringer. Harbø:
– I grunnen henger de to modellene sammen. Vi gir grunnlag for erfaring som de spesialiserte kan dra nytte av i sine valg av prosess, og tilsvarende kan vi lære av deres. Av de 40 pilotene vi gjennomførte i første periode er ca. 1/3 såkalte utviklingsanskaffelser. I tillegg er det svært viktig at Difi er med som kunnskapsbase for metode, veiledninger og maler.
Risikovegring
– Ofte er risikovegring en grunn til at det offentlige ikke gir seg i kast med innovative anskaffelser. Vil innholdet i Menon–rapporten bidra til å lette denne risikoen?
Programleder Harbø tror at summen av alle bidrag som er kommet og praktiske tiltak som er og fortsatt gjennomføres, er med på å redusere risikovegringen. – Vi er, fortsetter han, kommet et langt stykke, men er ikke i mål på langt nær. Han gir tre grunner for at programmet så langt har erobret en sentral plass i arbeidet med å fremme innovative anskaffelser:
– Programmet er en selvstendig virksomhet og har fungert som en «frontrunner».
– Programmet har legitimitet. Her er representanter for kjøpere, leverandører og kompetansemiljøene sammen.
– Alt vi legger til rette for, er forankret i et konkret behov – noen skal ha noe og er på jakt etter hvordan det best kan løses.
Bli den første til å kommentere på "Jobber for at hele landet skal ta i bruk innovative anskaffelser"