Skjebnetid for private, kommersielle leverandører i offentlig velferdssektor

Nå legges grunnlaget for private, kommersielle aktørers være eller ikke være som leverandør til offentlig finansierte velferdstjenester. Regjeringen er i gang med tre utredninger/vurderinger, og det benyttes begreper som «riktig bruk av private aktører», «langsiktige og seriøse eiere» og «ikke overbetaler for slike tjenester». I Sverige endte et liknende arbeid med forslag om et gevinsttak for private i velferdssektoren. Forslaget vant imidlertid ikke gjennom i Riksdagen.

Et nytt ekspertutvalg er nå oppnevnt og skal gå igjennom og kartlegge bruk av private aktører i offentlig finansierte velferdstjenester. Professor Kåre Hagen skal lede utvalget.

Parallelt med denne utredningen foretar Barne- og likestillingsdepartementet en full gjennomgang av de private barnevernsaktørene. Hensikten er å sørge for riktig bruk av private aktører, effektiv ressursbruk og at barna og familienes rettssikkerhet blir godt nok ivaretatt.

Regjeringen har også tatt initiativ til en helhetlig gjennomgang av regelverket og lønnsomheten i de private barnehagekjedene. Formålet vil være å legge til rette for en barnehagesektor med langsiktige og seriøse eiere, som driver barnehager av høy kvalitet og som er opptatt av innovasjon og kostnadseffektiv drift.

Ikke for eller mot bruk av private

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen:

– Det offentlige bruker en rekke private leverandører for å levere velferdstjenester over hele landet. Utvalget skal se på muligheter og problemstillinger knyttet til dette. Det er ikke et utvalg som skal diskutere for eller mot bruk av private som sådan, men skal kartlegge omfanget av konkurranseutsetting og foreslå hvordan offentlige penger kan brukes på best mulig måte.

Private aktører er viktige bidragsytere i mange velferdstjenester, som for eksempel barnevern, barnehager og primærhelsetjenesten. Både staten og et stort flertall av kommunene er i dag helt avhengige av private aktører for å levere gode velferdstjenester.

Godt supplement

– Private aktører kan være et godt supplement til offentlig tjenesteproduksjon. Samtidig må det offentlige være trygge på at tilbudet holder god kvalitet, at rettssikkerheten til brukerne ivaretas, og til at det offentlige ikke overbetaler for slike tjenester. Det er bakgrunnen for vi setter ned dette utvalget, i tråd med det et enstemmig Storting har bedt oss om, sier Røe Isaksen.

Ekspertutvalget skal se på i hvilken grad penger som bevilges til velferdsformål brukes i tråd med intensjonen. I den grad det ikke er tilfellet skal utvalget foreslå tiltak som kan bedre situasjonen. Utvalget skal også se på hva som ligger i begrepet “velferdstjeneste”, som det foreløpig ikke finnes en entydig definisjon på. De kan også ta opp tilstøtende problemstillinger.

Første delutredning høsten 2019

Utvalget starter arbeidet høsten 2018, og skal levere sin første delutredning til departementet i løpet av et år. I denne delen vil også spørsmål om sikring av arbeidstageres lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår tas opp. Delutredning II skal leveres innen to år.

Utvalget skal se på flere og ulike sider ved offentlig finansiert tjenesteproduksjon, og har kompetanse innen mikro- og makroøkonomi, finans, skatt, forretningsjus, og spesialkompetanse på velferdstjenester.