Undersøkelser i forbindelse med en masteroppgave avdekker at norske offentlige innkjøpere mangler systematisk tilnærming til valg av anskaffelsesmetode. Ofte finnes det ingen policy i virksomheten som styrer tilnærmingen. Det kan da føre til at helt andre forhold styrer valget, så som organisasjonsmakt, politikk eller spesielle interesser.
I masteroppgaven «Effective public procurement: Procurement Method Choice in the Norwegian public sector» retter Jonas Ali Ghanizadeh oppmerksomheten mot organisasjonsmessige aspekter av betydning for valg av anskaffelsesmetode. Han foretar en bred tilnærming når han definerer begrepet «systematisk tilnærming til valg av anskaffelsesmetode». Ghanizadeh er nå rådgiver i HINAS (Helseforetakenes Innkjøpservice).
Ghanizadeh har intervjuet åtte personer med ansvar for anskaffelser. De representerer en stor bredde av virksomheter. Hovedfunnet er at virksomhetene ikke utarbeider policy for hvordan de skal velge anskaffelsesmetode, og at avgjørelsene blir foretatt i forbindelse med den enkelte anskaffelsen av individuelle innkjøpere eller innkjøpergrupper.
– Noen av de funnene jeg syns er mest spennende i oppgaven, er kategoriseringen av anskaffelsesfunksjoner hvor man gjennom å se på visse kjennetegn ved anskaffelsesfunksjonen i organisasjonen har et aktivt eller tilbakelent forhold til anskaffelsesarbeidet, sier Ghanizadeh til anbud365.no.
Mangel på systematisk tilnærming
Masteroppgaven har konstatert en mangel på systematisk tilnærming til valg av metode i forbindelse med anskaffelser. Likeledes er det avdekket at det i hovedsak er to kategorier anskaffelsesmiljøer: en er tilfreds med «tingene tilstand», mens den andre er en aktiv virksomhet. Denne kategoriseringen følger av deres respektive anskaffelsespraksis.
For det meste retter organisasjoner som er tilfredse med «tingenes tilstand», sin oppmerksom mot etterlevelse regelverk og bruk av laveste pris som mål for virksomheten. Organisasjoner som kan karakteriseres som aktive, har sitt fokus på kvalitet og innovasjon og anser etterlevelse av regelverket som en selvfølge. De går tidvis langt for å teste ut grense for reguleringene.
Organisasjonsmakt, politikk …
Endelig fremkommer det av masteroppgaven hvordan organisasjonsmakt, politikk og spesielle interesser kan komme til å styre valget av anskaffelsesmetode uten at det er en organisasjonspolicy på plass.
Ghanizadeh poengtere at funnene i oppgaven kan vise seg nyttig for profesjonelle innkjøpere. Den kan hjelpe dem med å realisere betydningen av å ha en aktiv tilnærming til valg av anskaffelsesmetode.
I tillegg gir masteroppgaven innsikt i ulike tilnærminger til anskaffelser innenfor en rekke segmenter i det offentlige som må følge det samme lov– og regelverk. Undersøkelser som er gjort gir et utgangspunkt for videre utvikling av anskaffelsesarbeidet i organisasjonene. Han anbefaler at fremtidige studier på området retter søkelyset mot enkeltvise segmenter i det offentlige eller enkeltvise organisasjoner for å få i stand en dypere analyse av organisatoriske prosesser for fører til anskaffelsesavgjørelser.
Bli den første til å kommentere på "Mangler systematisk tilnærming til valg av anskaffelsesmetode"