Forsvarskjøp kastet i 2018 av seg to mrd til beste for norske arbeidsplasser

De såkalte gjenkjøpsavtalene som inngås i forbindelse med norsk kjøp av militært materiell i utlandet, sørget i 2018 for aktivitet i norsk industri verd om lag to milliarder kroner. I tillegg ble det fremforhandlet seks strategiske industrisamarbeidsavtaler med utenlandske bedrifter som er knyttet til kommende prosjekter. Dette kommer og vil komme norske industriarbeidsplasser til gode. Det fremgår av årsrapporten for fjoråret fra Forsvarsmateriell. Etaten gjorde for øvrig over 140 nye kontrakter på mer enn en million hver i fjor – til en samlet verdi av inntil 12 milliarder kroner.

– Dette er sentrale bidrag i arbeidet med å planlegge og fremskaffe kostnadseffektivt materiell og i tråd med den politiske satsingen som går ut på at Forsvaret skal bli utrustet med relevant og tidsriktig materiell, skriver Forsvarsmateriells direktør Mette Sørfonden i årsrapporten.

I porteføljen er det ca. cirka 400 kontrakter, rammeavtaler og avrop på hver mer enn 1 million kroner som er knyttet til aktive investeringsprosjekter. I juni ble en kontrakt til en verdi av 5 milliarder kroner for nye kystvaktfartøy signert med verftet Vard Langsten i Tomrefjord. Det var årets største kontraktsinngåelse og omfatter anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøy til Forsvaret.

Gjenkjøpsavtaler

Etatens virksomhet knyttet til industrisamarbeidsavtaler (gjenkjøpsavtaler) resulterte i 2018 i fem nye avtaler og utvidelse av to eksisterende avtaler med utenlandske leverandører. Den totale industrisamarbeidsforpliktelsen for disse avtalene er 1,6 milliarder kroner. Slike avtaler bidrar til videreutviklingen av norskutviklet teknologi i tråd med den nasjonale forsvarsindustrielle strategien. Samtidig kommer disse avtalene norsk forsvarsindustri og norske arbeidsplasser til gode.

I tillegg ble det, ifølge 2018-årsrapporten, fremforhandlet seks strategiske industrisamarbeidsavtaler med utenlandske bedrifter som er knyttet til kommende prosjekter. Det vil si at bedriftene kan inngå samarbeid med norsk industri for å forberede seg til mulige kontrakter med tilknyttet industrisamarbeidsforpliktelse. Hele porteføljen på 31 løpende industrisamarbeidsavtaler hadde ved årsskiftet 2018/2019 en total forpliktelse på 8,5 milliarder kroner. Aktiviteter i norsk industri som følge av industrisamarbeidsavtalene ble i 2018 innrapportert til en verdi av 2,2 milliarder kroner, hvorav 1,9 milliarder kroner ble godkjent og godskrevet industrisamarbeidsavtalene.

Forskning og utvikling

Det fremgår av årsrapporten at Forsvarssektorens forskningsforum er arenaen hvor nye forskningsprosjekter ved Forsvarets forskningsinstitutt blir forankret i sektoren. Forsvarsmateriell er en viktig aktør i dette forumet, og vi legger særlig vekt på forskningsprosjekter som kan redusere gjennomføringsrisikoen ved materiellanskaffelser. Forsvarsmateriells eget

Trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og industrien er under utvikling, og i 2018 la vi vekt på å få ned anskaffelsestiden på de prosjektene der det var mulig. Eksempler på effekten av trekantsamarbeidet er Kongsberg Defence Systems sjømålsmissiler Naval Strike Missile (NSM) og utviklingen av ny minerydderkapasitet.

Når det gjelder arbeidslivskriminalitet og øvrig samfunnsansvar finner vi i årsrapporten en erkjennelse: På dette området har Forsvarsmateriell et forbedringspotensial, og vi vil styrke rutinene vi har for å kartlegge leverandørrisiko innenfor de nevnte områdene, heter det.

Fremtiden

Forsvarsdepartementet legger i langtidsplanen frem til 2010 opp til at materiell skal anskaffes med utgangspunkt i en nøktern godt-nok-tilnærming. Det skal fortrinnsvis anskaffes ferdig utviklet materiell. Forsvarsmateriell vil etablere flernasjonalt samarbeid med allierte og partnere der det er hensiktsmessig. Forsvarsmateriell vil kontinuerlig søke å utvikle og effektivisere prosessen for fremskaffelse av materielle kapasiteter. – For å gjøre det mulig å øke volumet av leveranser til Forsvaret i årene fremover skal vi arbeide aktivt for å få ned den samlede ressurs- og tidsbruken i gjennomføringen av de enkelte investeringsprosjektene, fremgår det av årsrapporten for 2018.