Vil ha eget regelverk for ideelle i offentlige anskaffelser

Nødvendig med et eget regelverk for ideell sektors deltakelse i offentlige anskaffelser, mener Hovedorganisasjonen Virke. Resultatet vil da bli økt lokalt selvstyre og handlefrihet for innkjøperne. De får da mulighet til å slippe ideelle til der de mener det er det beste for tilbudet som skal gis.

Da Hovedorganisasjonen Virke var på høring i Stortinget om forslag til ny anskaffelseslov, pekte man på handlingsrommet som finnes i det nye direktivet.

​- Det er bra at regjeringen er så tydelig på at de ønsker en sterk ideell sektor hvor prinsipper om langsiktighet og forutsigbarhet er løftet høyt. Men det hjelper ikke med gode ord. Det må også følges av konkrete virkemidler, ifølge direktør for Virke Ideell, Inger Helene Venås.

Konkurranse på like vilkår?

Anbud er ikke nødvendigvis konkurranse på like vilkår. På Stortinget tok Virke opp at det offentlige har stilt krav om offentlig like tariffavtaler for ideell sektor. Det vil blant annet si ytelsespensjon. Forpliktelser som utgjør mange hundre tusen for de etablerte organisasjonene. Store regninger som tikker inn hvert eneste år. En kostnad de kommersielle ikke har.

Det viktigste budskapet Venås hadde med seg i Stortinget var at det må lages et eget norsk regelverk for dette, og at det helst bør skje gjennom en egen bestemmelse i selve loven. At det er mulig å lage egne regler for dette, ble forutsatt i utredningen professor Sejersted i sin tid gjorde for regjeringen.

Omfattende frihet

– EUs anskaffelsesdirektiv anerkjenner i fortalen at statene har en omfattende frihet til å bestemme hvordan helse- og sosialtjenester skal organiseres og direktivet har egne særregler på området. Dersom Norge vedtar en lov om offentlige anskaffelser som ikke anerkjenner sektorens særtrekk, er det vanskelig å se at de negative konsekvensene dette vil få for ideell sektor, alene kan føres tilbake til EUs regelverk, kommenterer Venås i etterkant på Virkes nettsider.

En fersk dom i EU–domstolen, Spezzino-saken, kan forstås slik at det nye direktivet ikke står i veien for nasjonale reservasjonsregler for kontrakter innen helse- og sosialfeltet. Men Venås peker på at det stilles vilkår som gjør handlingsrommet for reservasjon snevrere enn det vi har i dag. En ny dom som bekrefter dette, Casta-dommen, ble avsagt i januar – dvs. etter at den norske proposisjonen ble lagt frem.

Handlefrihet for innkjøpere

– Dersom et eget regelverk for området blir vedtatt, vil resultatet være økt lokalt selvstyre og handlefrihet for innkjøpere rundt om i landet, ifølge Venås i Virke. Innkjøperne vil ikke få samme handlefrihet som i dag, men de vil få en slags meny som gjør at de får mulighet til å slippe ideelle til der de mener det er det beste for tilbudet som skal gis.