Lavest pris gir ikke uten videre dårligere kvalitet

Resultatet av en undersøkelse som Konkurrensverket har latt gjennomføre, rokker ved en opplest og vedtatt sannhet om at laveste pris som tildelingskriterium betyr dårligere kvalitet.  Rett brukt kan lavere pris fungere utmerket som tildelingskriterium ved offentlige anskaffelser, ifølge undersøkelsesrapporten.

I debatten settes ofte en motsetning mellom valg av laveste pris som tildelingskriterium opp mot krav til kvalitet. Konkurrensverket i Sverige har latt utføre et arbeid for å nyansere dette bildet noe. Nå foreligger rapporten, «Upphandling enligt lägsta pris behöver inte ge sämre kvalitet».

Undersøkelsen går ut på å se på om kommuner som har benyttet laveste pris i sine matvareanskaffelser, har lavere kvalitet eller lavere kvalitetsambisjoner enn de kommunene som har benyttet tildelingskriteriet «økonomisk mest fordelaktig». Tre indikatorer på kvalitet eller kvalitetsambisjoner er lagt til grunn: Andelen økomat–anskaffelser i kommunene, om kommunene følger opp næringsinnholdet i skolematen og om kommunenes anskaffelsespolicy inneholder formuleringer om tariffavtale–liknende vilkår.

Hypotesen som ikke er sann

Dersom hypotesen om at laveste pris–anskaffelser fører til lavere kvalitet eller tyder på lavere kvalitetsambisjoner, hadde vært sann, burde andelen økomat–innkjøp i disse kommunene vært lavere. Det er den ikke. Kommunene med bruk av laveste pris følger heller ikke opp næringsinnholdet i skolematen i mindre utstrekning eller har formuleringer om tariffavtale–vilkår i mindre utstrekning enn kommuner som bruker «økonomisk mest fordelaktig».

Andelen økomat–anskaffelser er interessant, fremgår det av rapporten, ettersom det er en kvalitativ egenskap som man antar bare forekommer om virksomheten ønsker slik mat. Det antas dessuten at økomat–anskaffelser er en smule dyrere enn annen mat og derfor ikke leveres om ikke kommunen spesielt ønsker det.

Sammenlikninger

I rapporten er det gjort sammenlikninger mellom andelen økomat–anskaffelser i de kommunene som har benyttet laveste pris og «økonomisk mest fordelaktig» i sine matvareanskaffelser og for de kommunene som det fins opplysninger om når det gjelder tildelingskriterier og andel økomat–anskaffelser.

En analyse av Ekomatcenteret i Sverige viser at andelen økomat var høyere blant de kommuner som i løpet av 2013 bare benyttet laveste pris ved sine matvare–anskaffelser sammenliknet med de kommunene som bare benyttet «økonomisk mest fordelaktig».

Statistikk

Av de 97 svenske kommunene der det fantes opplysninger om både anskaffelser av matvarer og andelen økomat–anskaffelser, hadde 76 bare benyttet laveste pris som tildelingskriterium. 12 hadde bare benyttet «økonomisk mest fordelaktig» og resten begge alternativer.

Siden 2013 har bruken av laveste pris i svenske offentlige anskaffelser generelt øket. Bruken av tilsvarende ved anskaffelse av matvarer har hatt en vesentlig hurtigere og langtrekkende økning enn ved anskaffelser mer generelt, fremgår det av rapporten.