Andelen kjøp fra private i den kommunale sektoren i Sverige gikk så vidt ned fra 2016 til 2017. Årsaken ligger i at i 2016 kostet det kommunale ansvaret for flyktningmottak dyrt, i 2017 er kostnadene nær halvert. Fra 2006 frem til i dag har kjøp fra ideelle i nominelle tall økt med 34%, mens kjøp fra private foretak økte med hele 175% i samme periode. Det fremgår av en fersk rapport, der man også kan lese at andel kjøp fra ideelle er på fremmarsj fra 2016 til 2017.
Sveriges Kommuner och landsting (SKL) har lagt fram rapporten «Köp av verksamhet 2017» i serien av årlige rapporter med dette temaet. De følger utviklingen i kommuner, landsting og regioner når det gjelder deres bruk av markedet for å løse sine lovregulerte oppdrag.
Sektorens samlede virksomhetskostnader er anslått til ca. 994 milliarder kroner. Av dette er 18% kjøpt virksomhet, dvs. om lag 179 milliarder i 2017. Av dette igjen utgjør nær 80% kjøp fra private. Fra 2016 til 2017 økte sektorens kostnader for kjøp av virksomhet med 3% i nominelle beløp.
Nedgang i kjøp fra private
Mens veksten i andelen kjøp fra private økte hvert år i perioden fra 2007 til 2016, viser den en nedgang fra 2016 til 2017 på 0,1 prosentenheter. Forklaringen tilskrives kommunenes ansvar for flyktningmottak. I andre halvår 2016 økte kommunenes kostnader her med sju milliarder kroner sammenliknet med året før, mens i 2017 gikk disse kostnadene ned med fire milliarder.
På andre områder har imidlertid markedsandelen økt, f.eks. kommunal helse og omsorg 7 promille opp målt etter nettokostnader, landstingenes og regionenes primærhelsetjeneste 23 promille opp og deres spesialiserte, psykiatrisk omsorg opp 1 promille.
Først og fremst fra private med gevinstmotiv
Kjøp av virksomhet skjer først og fremst fra private gevinstjagende aktører, tross diskusjoner om verdien av at ideelle aktør tar en større andel av velferdstjenester, fremgår det av rapporten. Av de totale kjøpene står foreninger, stiftelser og enkeltvirksomheter – ideelle aktører – for 9%.
Av rapporten fremgår det at ideelle leverandører økte sitt salg til kommuner, landsting og regioner i 2017 med 5% av de nominelle tallene, mens tilsvarende for de gevinstjagende var opp bare 3%.
Kjøp fra foreninger, stiftelser og enkeltvirksomheter har i nominelle tall økt med 34% mellom 2006 og 2017, mens kjøp fra private foretak økte med hele 175% i samme periode.
Økning til 2013, så stagnasjon
Andel privat utført virksomhet innenfor kommunal eldreomsorg økte relativt kraftig fram til 2013/2014, for deretter å stagnere eller til og med minske innenfor bestemte områder.
Det poengteres også i rapporten at velferdsområdet i flere år har vært tema for nasjonale utredninger med formål å øke reguleringen. Forslaget om gevinstbegrensning ble avvist av Riksdagen, men i stedet kom en ordning fra 2018/2019 med godkjenning for flere virksomheter innenfor helse, omsorg og skole – liksom økte krav til ledelse og eiere.
Bli den første til å kommentere på "Rapport: Ideelle på fremmarsj som leverandører til Kommune-Sverige"