Å bli en god innkjøper er et riktig godt verktøy for fellesskapets penger

For det offentlige som ansvarlig for fellesskapets penger, er det å bli en god innkjøper et riktig godt verktøy, konstaterte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i Stortinget. Men, fortsatte han, jeg mener vi har litt å gå på når det gjelder å stille krav til tjenestene som kjøpes inn. Bakgrunnen var et spørsmål i kjølvannet av at Forsvarsbygg måtte si opp en renholdsavtale med ISS. Forsvarsministeren ville imidlertid ikke på bakgrunn av ISS-saken avstå fra å bruke en innkjøpsmekanisme for å sikre at man tar i bruk ny teknologi, gjør ting på nye måter og har innovative tjenester også innenfor det offentlige.

Det var i den muntlige spørretimen i Stortinget forleden at Martin Kolberg (a) brakte ISS-saken i Forsvaret på bane. – Regjeringen, sa Kolberg, har nå gjennomført en konkurranseutsetting av alt renholdet i Forsvarets egne bygg. Dette ble gjennomført til tross for advarsler fra en lang rekke hold, også fra fagbevegelsen og fra de lojale ansatte. Rundt 60 renholdere har reservert seg mot å bli overført til private aktører og ble sagt opp fra jobben sin. Rundt 200 renholdere ble overført til den private aktøren. Resten sluttet underveis i prosessen.

– Denne privatiseringen har resultert i dårligere arbeidsvilkår, høyere klagefrekvens og store tap av pensjonsrettigheter for enkelte av de ansatte, ifølge Kolberg. For flere av renholderne ble tapet i pensjonsrettigheter beregnet til 1,3 mill. kr. Både renholderne i ISS og de ansatte i Forsvaret har uttrykt stor misnøye med den nye organiseringen. Dette er en misnøye som er dokumentert gjennom den omfattende Fafo-rapporten «Når jobben settes ut på anbud – Outsourcing av renhold i Forsvaret», som ble lagt fram i november 2018. Her ble det presisert at misnøyen ikke minst skyldes nedbemanningen. Færre ansatte i det private ISS gir større inntjening, men renholderne får altfor høye yrkeskrav, og kvaliteten på renholdet går ned.

Flere fordeler ved outsourcing

I sitt svar poengterte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at outsourcing eller det å kjøpe inn tjenester kan ha flere fordeler ved seg: – Det ene er det økonomiske aspektet, om det man bruker på en tjeneste, er riktig, målt mot hva andre kan levere det for. Det andre er at man får kvalitetssatt en tjeneste. Man kan beskrive en kvalitet for en tjeneste, hvordan den skal utføres, og man kan forvente å stille krav til at den skal utføres på den måten. Det tredje viktige er at man i den typen prosesser stiller de riktige kravene – i henhold til de ansatte, i henhold til bruk av teknologi, i henhold til miljøkrav, i henhold til kvaliteten rundt en sånn tjeneste. Det er en av fordelene med sette noe ut på anbud og å kjøpe inn tjenester. Man kan også måle den tjenesten man leverer i egen organisasjon, mot de tingene man får inn.

Problemer med tjeneste-leveransen

Statsråden erkjente at det har vært betydelige problemer med den tjenesten som skulle leveres fra ISS, både når det gjelder kvalitet, og når det gjelder arbeidsmiljøet og hvordan de ansatte føler de har blitt mottatt der. Det er det tatt tak i av Forsvarsbygg. Det legger man mye i for å få rettet opp i. – Jeg mener, fortsatte han, at for det offentlige som ansvarlig for fellesskapets penger, er det å bli en god innkjøper et riktig godt verktøy, men jeg mener at vi har litt å gå på når det gjelder å stille krav til tjenestene, til leverandøren akkurat i tilfellet med renhold i Forsvaret.

ISS oppfylte ikke de ikke forpliktelsene de skulle i henhold til kontrakten, opplyste forsvarsministeren. Da var man nødt til å gå bort ifra den. Statsråden mente det er en veldig grei del av et anbudsregime at hvis man ikke får levert det man skal få levert, kan man gjøre endringer. Det betyr ikke det samme som at alt skal inn på det offentliges hender, og at vi ikke skal kunne bruke en innkjøpsmekanisme for å sikre at vi tar i bruk ny teknologi, gjør ting på nye måter og har innovative tjenester også innenfor det offentlige. Det er mange eksempler rundt omkring på at en innkjøpsmodell gjør at man kan stille klarere miljøkrav, klarere krav til ny teknologi, klarere krav til en grønnere linje. – Det mener jeg er et gode, konkluderte statsråd Bakke-Jensen.