Bommet på bruk av kunngjøringsunntaket ved kjøp av kunstutsmykking

En svensk kommune skulle lage kontrakt med kunstnere og trodde man kunne bruke unntaket i regelverket om å sløyfe kunngjøring. Men det holdt ikke i domstolen. De kravene som ble stilt, heter det, var ikke nok til å vise at formålet med anskaffelsen var å anskaffe unike kunstverk eller unike kunstneriske prestasjoner slik regelverket tar sikte på. Dermed hadde kommunen gjennomført en ulovlig direkteanskaffelse.

Saken i Kammarrätten i Stockholm (mål nr. 4064-18, side 5) dreide seg om tre kunstoppdrag til en skole, der kommunen benyttet direkteanskaffelse. Begrunnelsen for valg av denne anskaffelsesprosedyren var at den antok at oppdragene av kunstneriske årsaker bare kunne utføres av de tre kunstnerne som ble valgt. Det gjeldt en skulptur i skolegården en skulpturutforming av en skoleklokke og en kunstnerisk utformet fokus for førskolen.

En klage kom, begrunnet med at kommunen ikke hadde rett til å benytte dette unntaket i regelverket. Förvaltningsrätten avslo klagen, som dermed ble klaget inn for kammarrätten.

Kommunen hadde bevisbyrden

Domstolen viste til at det var kommunen som hadde bevisbyrden, og at kommunen dermed måtte dokumentere at forutsetningene for bruk av direkteanskaffelse var til stede. Ifølge regelverket bør det aktuelle unntaket fra kunngjøringsplikten avgrenses til tilfeller der det allerede fra starten av står klart at det å offentliggjøre oppdraget ikke kommer til å føre til økt konkurranse eller bedre anskaffelsesresultat – begrunnet med at det objektivt bare er en aktør som kan møte oppdraget på en fyllestgjørende måte.

De kunstneriske figurene som kommunen anskaffet til skolen var, ifølge kammarrätten, beskrevet på en generell måte i kommunens kunstprogram. Det var det dokumentet som lå til grunn for valget av kunstnere. Domstolen pekte på at det var stilt generelle krav som det var naturlig å stille på kunstneriske figurer som skulle integreres i selve bygget. Et eksempel er at kunsten skulle være bærekraftig over tid og relatere seg til plassens arkitektur og historikk. Bare to overgripende tema innenfor kunsten var å finne, mente kammarrätten: Veksttema og bærekraftige relasjoner.

Ulovlig direkteanskaffelse

Dette var imidlertid ikke nok til å vise at formålet med anskaffelsen var å anskaffe unike kunstverk eller unike kunstneriske prestasjoner slik regelverket tar sikte på. Resultatet av behandlingen i kammarrätten var da at kommunen hadde gjennomført en ulovlig direkteanskaffelse og at de tre inngått avtalene kjennes ugyldige.