Tross stor politisk vekt på ideelle – kjøp fra private kommersielle øker mest

Anbud365: Tross stor politisk vekt på ideelle – kjøp fra private kommersielle øker mest Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) spurte om utviklingen i kjøp av private helsetjenester de siste årene. Helseminister Bent Høie svarte.

Skriv ut artikkelen

De fire regionale helseforetakene planlegger i år å kjøpe for mindre av de private, ideelle leverandørene enn forbruket i 2017 – rett nok ørlite opp fra 2018. Men de ønsker å kjøpe mer av private, ideelle sykehus i dag enn både i 2018 og 2017. Også for kjøp fra private avtalespesialister er det en økning, men: Kjøp fra private, kommersielle er i år budsjettert med gjennomsnittlig 23% høyere beløp enn forbruket i 2017. Dette fremgår av en oversikt fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Oversikten var en del av helseministerens svar på et spørsmål fra Stortinget. Det var stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) som spurte statsråden kunne redegjøre for utviklingen i helseforetakenes kjøp av private tjenester siste år. Hun ville også viste om helseministeren ville sørge for at de regionale helseforetakene reduserer eller avslutter sine kjøp fra private kommersielle tilbydere gjennom anbud i helseforetak med ledig kapasitet i lokalsykehus og ideelle sykehus med avtale.

På det siste spørsmålet svarte Høie at private helseaktører, både kommersielle og ideelle, er viktige bidragsytere:

– Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk og ønsker å legge til rette for god samhandling og samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle og frivillige aktører. Mangfold bidrar til valgfrihet, innovasjon og effektivitet. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Regjeringen mener at private aktører – både ideelle og kommersielle aktører – er viktige bidragsytere i mange velferdstjenester. Både staten og et stort flertall av kommunene er i dag avhengige av private aktører for å levere gode velferdstjenester.

Vil styrke de ideelle

Regjeringen er opptatt av å styrke de ideelle virksomhetene, fremholdt han. Det er behov for en klar målsetting og at de regionale helseforetakene utarbeider strategier for bruk av ideelle. De skal stille samme faglige krav til ideelle og kommersielle aktører som leverer tjenester til det offentlige. De regionale helseforetakene skal inkludere ideelle aktører i sitt plan- og utviklingsarbeid. Denne dialogen må imidlertid innrettes slik at den ikke medfører brudd på anskaffelsesreglene, særlig prinsippet om likebehandling, og slik at verken ideelle, deres paraplyorganisasjoner eller regionale helseforetak bryter konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid. Det ble også satt et eksplisitt krav om at de regionale helseforetakene ikke skal bygge opp og utvikle konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos private, ideelle aktører.

Tall fra de siste to årene

Han hadde ikke fullstendig oversikt over kjøp av helsetjenester gjennom de siste 5 årene, men tabellen han viste frem i sitt svar kunne fortelle at bare i noen tilfeller var bruken av private leverandører redusert. Når det gjelde private ideelle leverandører har Helse Midt-Norge nær halvert utbetalinger til denne gruppen siden 2017. Også Helse Vest har kuttete her – fra nær 600 000 i 2017 til planlagt nær 450 000 i år. Helse Sør-Øst står på stedet hvile. Når det gjelder øvrige private, kommersielle leverandører er det bare Helse Nord som har budsjettert med lavere beløp i 2019 enn forbruk i 2017. Dette regionale helseforetaket kan også, som eneste av de fire, skilte med at de har redusert kjøp av spesialisthelsetjenester fra private leverandører – 2019-budsjettet på drøyt 801 000 er ca. 30 000 lavere enn forbruket i 2017.

Bli den første til å kommentere på "Tross stor politisk vekt på ideelle – kjøp fra private kommersielle øker mest"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.