I første halvår 2019 var statens utgifter til konsulentbruk 3,9 mrd. kroner. Det opplyste kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i et svar på et spørsmål fra Stortinget. Hun kunne også opplyse at fra og med 2019 er det tatt grep for tydeligere å få frem hva som er kjøp av konsulenttjenester og kjøp av andre fremmede tjenester. Likeledes er det opprettet en egen nettside der folk har mulighet til å søke fram hva staten og dens (bruttobudsjetterte) virksomheter bruker penger på.
Interessen for hvor mye staten bruker til kjøp av konsulenttjenester holder seg stadig. Stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum avla temaet en visitt i et skriftlig spørsmål til kommunal- og moderniseringsstatsråd Monica Mæland nylig. Han ville vite hva statens utgifter til formålet var i 2018, og viste til en undersøkelse fra Riksrevisjonen. Ifølge denne utgjorde statens kjøp av konsulenttjenester anslagsvis 12 milliarder kroner i 2015. Samtidig minnet han om at en samlet kontroll- og konstitusjonskomité høsten 2017 understreket behovet for en fullstendig oversikt over omfanget av konsulentbruk i staten.
I sitt svar opplyste statsråden at før 2019 hadde kontoplanen ingen egne konti som spesifiserer utgifter til konsulentbruk. Slike utgifter kunne inngå i flere konti, sa hun.
Men i 2014 ble standard artskontoplan tatt i obligatorisk bruk i statlige virksomheter. Det gir langt bedre muligheter til å følge utviklingen av statens utgifter i større detalj, men det vil likevel være klare begrensninger i hvilke spesifikasjoner man kan hente ut fra det sentrale statsregnskapet alene.
Følg med på ny nettside
– Direktoratet for økonomistyring lanserte i 2017 en ny nettside, Statsregnskapet.no, et verktøy som gir allmennheten mulighet til å søke fram hva staten og dens (bruttobudsjetterte) virksomheter bruker penger på, fremholdt kommunal- og moderniseringsministeren. Det er også mulig å gjøre sammenlikninger av statens inntekter og utgifter over tid og mellom statlige virksomheter. Nettsiden oppdateres månedlig ved hver regnskapsavslutning.
Fra 2019 er spesifikasjon av fremmede tjenester endret for bedre å skille mellom kjøp av konsulenttjenester og kjøp av andre fremmede tjenester (ikke konsulenttjenester). – For regnskapsåret 2019 vil vi ha regnskapstall for konsulentbruken etter ny inndeling av kontoplanen, opplyste statsråd Mæland. Virksomhetene vil publisere sine årsrapporter i mars-april 2020, og det endelige statsregnskapet vil bli lagt frem våren 2020.
Konsulentbruken de seks første månedene
De løpende tallene fra statsregnskapet blir publisert hver måned. Basert på rådataene fra statsregnskapet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet laget en oversikt over konsulentbruken i staten første seks måneder for bruttobudsjetterte virksomheter:
• Konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss: 145,6 mill
• Konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv.: 1,8 mrd
• Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjons-rådgivning, mv.: 347,7 mill
• Andre konsulenttjenester: 1,5 mrd
– Det må, påpekte Mæland i sitt svar til Slagsvold Vedum, tas forbehold om at endringen i kontoplanen fra januar 2019 kan innebære at virksomheter gjør omposteringer senere i året. Hun oppfordret dessuten til varsomhet når det gjaldt å sammenligne nivåtallene for fremmede tjenester fra 2016 til 2018 med nivået Riksrevisjonen beregnet for 2015. Det skyldes at Riksrevisjonen i sin analyse har benyttet et bearbeidet grunnlag tilpasset sin definisjon av konsulentbruk. Etter omleggingen av kontoplanen i 2019 vil tallene i større grad være sammenlignbare.
Bli den første til å kommentere på "Nær fire mrd til statlig konsulentkjøp første halvår i år – blir lettere å kikke staten i kortene"