Kjøper opplæringstiltak for millionbeløp uten konkurranse

Anskaffelsene av opplæringstiltak gjennomføres i stor grad som direktekjøp uten at Arbeids- og velferdsetaten (NAV) utnytter konkurransen i markedet, konstaterer Riksrevisjonen. Dette gjelder blant annet anskaffelser av kjøreopplæring for ca. 60 mill i 2018. Her mangler det også dokumentasjon i form av anskaffelsesprotokoller i flere tilfeller. Dette svekker etterprøvbarheten i anskaffelsesprosessen.

Det er i en rapport fra Riksrevisjonen til Stortinget det kommer frem at NAV ofte anskaffer tiltaket opplæring som direktekjøp med lite konkurranse (Dokument 1 (2019–2020) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2018). Dette kritiserer Riksrevisjonen. Ved kjøp av tiltakene avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering følges i all hovedsak kravene i anskaffelses-regelverket. Arbeids- og velferdsetaten har i 2018 anskaffet tiltakene opplæring, oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering for 2,9 milliarder kroner.

Arbeidsmarkedstiltak er et sentralt nasjonalt virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken og skal styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Riksrevisjonen kritiserer også at NAV ikke i tilstrekkelig grad kontrollerer at de forhåndsgodkjente leverandørene av arbeidsmarkedstiltak oppfyller kravene i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften).

Ikke god nok oversikt

Revisjonen viser ellers at Arbeids- og velferdsetaten ikke har oversikt over hvor mye som er påløpt per avtale, og at den ikke har systemstøtte for å ta ut rapporter fra etatens saksbehandlingssystem eller økonomisystem som kan gi en slik oversikt. Foretas det kjøp som i sum er vesentlig høyere enn anslått i kunngjøringen, kan det bli regnet som en vesentlig endring av avtalen, som dermed ikke er tillatt etter anskaffelsesregelverket, poengterer Riksrevisjonen. Revisjonen viser at etaten i enkelte tilfeller har utbetalt større beløp i 2018 enn verdien som i kunngjøringen var anslått for hele avtaleperioden på fire år.

Det er svakheter i IKT-støtten som skal sikre god internkontroll ved utbetalinger til tiltaksleverandørene. Ifølge bestemmelser om økonomistyring i staten (økonomibestemmelsene) skal alle virksomheter etablere en internkontroll. Det er ledelsens ansvar at denne fungerer på en tilfredsstillende måte, heter det.

Mangelfull sporbarhet

Totalt har etaten mottatt i underkant av 40 000 faktura og refusjonskrav i 2018 og det er utbetalt 5,8 mrd. Det er få krav i avtalene til hvordan faktura og vedlegg skal spesifiseres og det er vanskelig å kontrollere at fakturaen er i samsvar med tjenestene som er levert, ifølge Riksrevisjonen. Det er mangelfull sporbarhet mellom priser og tjenester spesifisert i avtalene og spesifiseringene i fakturaene. Mangelen på systemstøtte for automatisering av fakturakontrollen medfører at etaten må gjennomføre omfattende manuelle kontroller.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at NAV dermed ikke har systemer for å sikre nødvendig styringsinformasjon og tilstrekkelig internkontroll på en effektiv måte.