Mulighetene det sivile samfunn, gjennom sine foreninger og organisasjoner, har til å bidra til anti-korrupsjon innenfor offentlige anskaffelser, varierer. En svensk avhandling viser at forholdene ligger best til rette der samfunnet ellers er vel-organisert eller der samfunnet er minst vel-organisert. Når samfunnet omkring er vel-organisert, preger bl.a. åpenhet sivilsamfunnets muligheter for overvåkning. I motsatt ende av skalaen er det muligheter for bl.a. mer åpenhet som gir grunnlag for å bidra i kampen mot korrupsjon.
Basert på et tverrsnitt av 175 europeiske regioner har han undersøkt om sivilsamfunnets styrke påvirker korrupsjonsrisikoen i offentlige anskaffelser. Som mål på korrupsjon legger han til grunn andel anskaffelser med en tilbyder, et mål som er konstruert basert på anskaffelsesdata fra de regionene som er studert. Sivilsamfunnets styrke – eller engasjement – er bygget på eksisterende undersøkelsesdata og utgjøres av gjennomsnitt antall foreningsengasjement pr respondent.
Ingen entydig sammenheng
Litteratur knyttet til anti-korrupsjon antar at sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle i å styrke og straffe korrupte, offentlige tjenestepersoner, skriver han, og tar i betraktning faktorer som åpenhet, meritokrati og lokale media. Larsson kommer til at det ikke finnes noe entydig sammenheng utfra det han har studert, og at det derfor ikke er egnet å lene seg til sivilsamfunnet for å skape endring. Sivilsamfunnet synes imidlertid å kunne være i stand til å redusere innkjøpskorrupsjon i regioner som karakteriseres av liten grad av henholdsvis åpenhet og meritokrati.
Meritokrati er en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Det kan i praksis minne om andre styreformer som demokrati, men makt og autoritet tildeles etter evner og ferdigheter, og ikke etter popularitet som i et demokrati.
Må vurdere helheten
Man kan ikke vente at sivilsamfunnet kan være en kilde til pålitelighet uten å se hen til en videre helhet. Et eksempel på det er at også i vel-organiserte samfunn kan faktisk sivilsamfunnet bidra til å redusere anskaffelses-korrupsjon. Det gjelder både gjennom overvåking og det å holde offentlige tjenestemenn ansvarlige.
Larsson påpeker at hans funn ikke nødvendigvis står i motsetning til tidligere observasjoner. Forskjellene kan like sannsynlig komme av ulikheter i de observerte tilfellene. Han legger til at det er viktig å huske at hans observasjoner gjelder europeiske regioner, som er noen av de best styrte regionene i verden.
I begge ender av skalaen
Han fremhever at disse vel-organiserte regionene allerede har på plass institusjoner som overvåker korrupsjon, slik at sivilsamfunnet mer er opptatt av andre ting.
I de minst vel-organiserte samfunn er de dårligste forholdene for et sivilsamfunn som vil bidra til å bekjempe korrupsjon, heter det i avhandlingen. Således er det slik at i begge ender av skalaen – fra dårligst til aller best organisert – kan det være slik at sivilsamfunnet synes ute av stand til og til og med umotivert til å engasjere seg i kampen mot korrupsjon. Men i visse sammenhenger er det her sivilsamfunnet kan ha en betydelig innflytelse på korrupsjon. Den marginale effekten som sivilsamfunnet har på korrupsjon, er avhengig av den institusjonelle helheten.
Bli den første til å kommentere på "Det sivile samfunn som våpen i kampen mot innkjøps-korrupsjon"