(En Anbud365-kommentar) Å kople offentlige innkjøpere, næringslivet og forskningen sammen i felles innsats for å løse nærmere definerte utfordringer, er ett av flere – men blant de viktigste – tiltakene for å løse spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen. Gjennom førkommersielle anskaffelser koples det offentliges kjøpekraft, ikke minst takket være oljetilførselen, med den aldri hvilende og kreative jakten på å tjene penger i næringslivet. Så kommer forskningen, der det finnes et vell av kunnskap – og en stadig jakt på ny. Noe både for små og store, men ambisjonene må være der.
Da Norge fant olje like utenfor stuedøren, var det mange som var redd for – og mange som advarte mot – en utvikling som var blitt andre oljenasjoner til del: Å få en økonomi komplett avhengig av oljen. På Stortinget besluttet man å sette tak på oljeutvinningen, bl.a. som et virkemiddel for å hindre en utvikling som beskrevet.
Om vi tenker oss et bilde der Norge fra og med imorgen ikke skal ha noen oljepenger i økonomien, m.a.o. 50 år tilbake, vil vi trolig få et grusomt scenario. Vi er blitt en oljeøkonomi, tross advarslene.
Flere ganger er det satt en form for antatt tidspunkt da det ikke lenger vil finnes drivverdige funn, uten at spådommene syntes å ha slått til. I de seneste årene er det imidlertid kommet til alvorlige utsikter for klodens fremtid. Diagnosen tilsier medisinering, bl.a. tiltak knyttet til oljen.
Innkjøpere, næringsliv og forskere
For sikkerhets skyld – vi – som samfunn – må finne oss noe annet å leve av. Sentrale i å finne ut hva det monne bli, er de som steller med offentlige anskaffelser – i kombinasjon med forskning og næringsliv. Gjennom innovative anskaffelser, innovasjonspartnerskap og førkommersielle anskaffelser kan de få frem produkter som ikke bare er velegnet til nasjonalt bruk, men også som eksport. Det betyr arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet. Og det kan også være at noe av den innovasjonen som følger av nevnte innkjøpsprosedyrer, i seg selv er med på å gjøre det litt mer liv laga for vår kjære – og eneste – klode.
Det er et stort nasjonalt og internasjonalt behov for tidlig oppdagelse, varsling og effektiv miljøovervåking. Tidlig varsling innebærer at skadelige organismer eller endring hos viktige arter oppdages på et så tidlig tidspunkt at det er mulig å sette i gang tiltak for å forhindre/begrense skaden. Det kan et automatisk overvåkingsverktøy bidra til.
Prisverdig av Forskningsrådet
Dette er grensesprengende, og flere forskningsdisipliner er inne i bildet. Man vet pr. i dag ikke om det er mulig å nå frem, men uten en slik vilje, ambisjon og mulighet til å satse, når man i allefall ikke frem. Det er prisverdig at Norges forskningsråd har åpnet sin rikholdige lommebok for å gi støtte til slike prosjekter. Flere er i gang.
Flere norske aktører er for øvrig involvert i internasjonale førkommersielle anskaffelser. Blant annet er Gjesdal kommune i Rogaland, som vi har skrevet om tidligere, med i et prosjekt for utvikling av førerløse busser finansiert gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020.
En førkommersiell anskaffelse består av tre faser. I den første inviteres interesserte leverandører til å levere en skisse til løsning av oppdragsgiverens beskrevne behov. Ved evalueringen velges et engere utvalg leverandører til å utvikle en prototyp av sin skisse, og forut for tredje og siste fase inviteres gjerne to-tre leverandører til å teste i praksis det de har funnet på. Så kan det offentlige kjøpe etter vanlige anbudsregler, og leverandørene kan selge sine løsninger i markedet.
Mange «gode hjelpere»
Gjennom et forprosjekt til den førkommersielle anskaffelsen med støtte fra Forskningsrådet koples forskningsinstitusjonenes kompetanse inn. Nasjonalt program for leverandørutvikling kan bidra med hjelp til prosessen, og Digitaliseringsdirektoratet med juridisk bistand.
Hele 60% av verdien av kontraktene fra førkommersielle anskaffelser i EU blir vunnet av konsortier med små eller mellomstore bedrifter. Det er dobbelt så mye som i vanlige anskaffelser, skriver adm. dir. John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd på Anbud365. M.a.o. er det muligheter for små og mellomstore bedrifter som har ambisjoner ut over å klage på at de ikke får offentlige oppdrag. Også for mindre kommuner, Gjesdal er et eksempel. Forskningen er med.
Men man må ha ambisjoner. Hvis det er riktig at vi etter hvert trenger noe annet enn olje å leve av, burde ambisjoner og egeninteresse egentlig komme av seg selv – både for det offentlige og for næringslivet. Forskningens interesse for hva, hvordan, hvorfor, hvis etc. er alltid til stede. Og i førkommersielle anskaffelser velvillig bidragsyter.
Bli den første til å kommentere på "Innkjøpere, forskning og næringsliv sammen – slikt kan det bli god fremtid av"