Gjennom en fersk dom i EU-domstolen har anskaffelsesreglene fått et nytt grunnleggende prinsipp: Arbeidsrettslige vilkår, sammen med miljø og sosiale hensyn, er «rykket opp» til å være like viktig som likebehandling, åpenhet osv. Samtidig understreker EU-domstolen den handlingsfriheten som den enkelte stat har etter EUs anskaffelsesregler, f.eks. hva gjelder vilkårene som må være til stede ved avvisning.
I dommen fra EU-domstolen, premiss 38, i sak C-395/18 Tim Spa heter det:
«Det skal i denne forbindelse bemærkes, at kapitel II i direktiv 2014/24, der omhandler »[g]enerelle regler« i forbindelse med indgåelse af offentlige kontrakter, indledes med artikel 18 med overskriften »Udbudsprincipper«. Ved i denne artikels stk. 2 at fastsætte, at økonomiske aktører i forbindelse med gennemførelsen af en offentlig kontrakt skal overholde gældende forpligtelser inden for miljø-, social- og arbejdsmarkedslovgivning, har EU-lovgiver ønsket at opstille dette krav som et princip på lige fod med de øvrige principper, der er omfattet af nævnte artikels stk. 1, nemlig ligebehandlingsprincippet, princippet om forbud mod forskelsbehandling, gennemsigtighedsprincippet, proportionalitetsprincippet og forbuddet mod at undtage en kontrakt fra anvendelsesområdet for direktiv 2014/24 eller kunstigt indskrænke konkurrencen. Det følger heraf, at et sådant krav i direktivets generelle opbygning udgør en kerneværdi, som medlemsstaterne skal sikre opfyldelsen af i medfør af selve ordlyden af det samme direktivs artikel 18, stk. 2.»
I klartekst betyr dette at EU-domstolen likestiller miljø- og sosiale, arbeidsrettslige hensyn med de grunnleggende prinsippene, så som likebehandling, åpenhet og forholdsmessighet.
Klage fra Italia
Saken for EU-domstolen handlet om muligheten til å avvise aktører som ikke oppfyller disse hensynene fra en anskaffelse. Klageren hadde en underleverandør som ikke hadde åpnet for rett til arbeide for personer med funksjonshemninger. Ifølge italiensk lovgivning var det obligatorisk å avvise tilbyderen i en slik situasjon. Klageren mente at dette var uforholdsmessig ettersom det bare var underleverandøren, ikke klageren selv, som ikke oppfylte bestemmelsene. Klageren hevdet at det var i strid med regelverket for offentlige anskaffelser å benytte seg av en strengere sanksjon i dette tilfellet enn å kreve at underleverandøren ble byttet ut.
EU-domstolen slo fast at anskaffelsesdirektivene slår fast at man kan avvise en tilbydere dersom det kan dokumenteres at miljø-, sosial- og arbeidsrettslige hensyn ikke etterleves. Det er imidlertid opp til den enkelte stat å fastsette vilkårene for en slik avvisning. Med andre ord behøver ikke grunnene være de samme fra stat til stat.
Imidlertid fremgår det av dommen at det strider mot forholdsmessighetsprinsippet at en slik avvisning skjer automatisk, slik som lovgivingen i Italia foreskriver. Oppdragsgiveren må selv bedømme omstendighetene i det enkelte tilfellet og bl.a. ta hensyn til hvor alvorlige uregelmessighetene er.
Bli den første til å kommentere på "EU-domstolen: Arbeidsvilkår, miljø og sosiale hensyn også grunnleggende prinsipper"