Bruk hodet og sunn fornuft var den tabloide utgaven av hovedbudskapet på dagens Anbud365-webinar fra partnerne Anders Thue og Christian B. Ellingsen i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Temaet var oppdragsgivers plikt til å kontrollere informasjonen i leverandørenes tilbud. Om lag 500 ville gjerne følge dette webinaret, og det var opptil nær 350 inne samtidig.
Foredragsholderne tok bl.a. utgangspunkt i nyere praksis fra Høyesterett, EFTA-domstolen og fra EU-domstolen. I hovedsak var det tildelingskriteriene de tok for seg, likeledes for det meste del 3 i forskriften. Hva må en oppdragsgiver kreve av dokumentasjon, hva må kontrolleres og hvordan og når skal/bør dokumentasjonen innhentes var sentrale spørsmål.
Særlig tre grunnleggende prinsipper gir føringer her – likebehandling, forholdsmessighet og gjennomsiktighet. Omfanget av ressurser man benytter for å kontrollere, bør man overveie nøye – for omfattende og nitid kontroll kan føre til at leverandører avstår fra å komme med tilbud.
Gjelder hvert av tildelingskriteriene
Ellingsen og Thue understreket at plikten til å kreve dokumentasjon gjelder hvert av tildelingskriteriene især, og de skal være slik at man kan foreta en effektiv kontroll av tilbudene. I tillegg skal man ikke gå lengre enn det som er nødvendig for å nå målet med kontrollen. Viktige momenter i så måte er f.eks. om det vil hefte usikkerhet om opplysningene, om opplysningene er viktige for konkurransen, og om det er enkelt å dokumentere opplysningene. I tilfelle av innovative anskaffelser kan det være verd å tenke gjennom hvor strenge krav man skal stille for å nå målet med anskaffelsen.
Dersom man i kontrakten har strenge sanksjoner for oppfølgingen av de løfter en leverandør har gitt i sitt tilbud, kan det være grunnlag for å legge mindre strenge krav til kontroll. I slike tilfeller kan det komme på tale å bruke mislighold av kontrakten hvis løftene ikke følges opp.
Kontroll «ved tvil»
Kontroll skal gjøres «ved tvil». Det kan bety at de gitte opplysningene i tilbudet kan gi uttrykk for tvil eller fremstår som usikre. Det kan være at opplysningen avviker fra vanlig markedsstandard eller de andre tilbudene. Et eksempel kan f.eks. være ved unormalt lave tilbud. Thune og Ellingsen pekte også på kontrollbehov i forbindelse med hvem som har gitt opplysningene eler utferdiget dokumentasjonen. Hvem er den eventuelle tredjeparten? Hvilke erfaringer har man fra før med leverandøren? Det kan også ha kommet innsigelser, klager eller andre varsler – f.eks. i media – som kan peke mot at opplysningene bør sjekkes.
Kontrollplikten gjelder også selv om det er sanksjonsregime i kontrakten. Kontroll av tildelingskriterier skal foretas før tildeling av kontrakt, men bør også vurderes ved eventuelt nedvalg. Forholdsmessighetsprinsippet er styrende for pliktens omfang, konstaterte de to foredragsholderne.
Det skal foreligge grunnlag for effektiv kontroll, men hva betyr det? Litt forskjellig, skal man tro ulike rettsinstanser. Forsvarlig, fornuftig kontroll var vel det foredragsholderne havnet på i dagens Anbud365-webiar i samarbeid med Simonsen Vogt Wiig.
Bli den første til å kommentere på "Anbud365-webinar: Bruk hodet og sunn fornuft ved kontroll av info i tilbudene"