Et felles, nordisk trekk ved gjennomføringen av «del opp eller begrunn»-prinsippet er at mange oppdragsgivere enten ikke deler opp eller ikke begrunner når de deler opp. En dansk undersøkelse viser at bare i halvparten av anskaffelsene som ikke ble delt opp, forelå det en begrunnelse for valget. Resultatene i en svensk undersøkelse viser tydelige mangler på begrunnelser. I Norge viser en undersøkelse at hver fjerde offentlige oppdragsgiver oppgir at de aldri eller sjelden gir begrunnelse når de ikke deler opp en kontrakt.
Dette fremgår av en rapport fra Oslo Economics og Inventura. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) engasjerte de to for å vurdere de markedsmessige konsekvensene av store offentlige kontrakter i tre utvalgte markeder. I rapporten står praktisering av «del opp eller begrunn»-prinsippet sentralt.
En begrensning ved dette prinsippet, heter det, er at det bare sier at den enkelte anskaffelsesprosess skal vurderes delt opp i delkontrakter. Faktiske kontraktsstørrelser, og dermed små og mellomstore bedrifters mulighet til å konkurrere, avhenger ikke bare av antall delkontrakter. Også organiseringen av behovsdekningen (for eksempel i prosjekter, innkjøpssamarbeid og lignende) betyr noe, likeledes oppdragsgivers valg av antall anskaffelsesprosesser. Dette betyr at en oppdelt kontrakt kan være større enn en tilsvarende ikke-oppdelt kontrakt, dersom førstnevnte er del av en større organisering og/eller større anskaffelsesprosess, ifølge rapporten.
En annen begrensning ved del opp eller begrunn-prinsippet er at begrunnelsen ikke kan overprøves, og at brudd på plikten til å begrunne eller dele opp ikke har rettsvirkninger.
Danmark
Når det gjelder praksis i Danmark og Sverige, omtales bl.a. en evaluering i Danmark fra 2017 i form av 175 stikkprøvene. Den viste at andelen oppdelte kontrakter hadde økt etter iverksettelse av den nye anskaffelsesloven. Samtidig hadde bare halvparten av anskaffelsene som ikke ble delt opp, en begrunnelse for valget om å ikke dele opp kontrakten. Ifølge rapporten kunne det virke som at flere offentlige oppdragsgivere ikke forholdt seg til «opdel eller forklar»-prinsippet.
Oppdragsgiverne i den danske undersøkelsen oppga at valget om å ikke dele opp kontrakter ofte begrunnes med økonomiske hensyn, som pris og stordriftsfordeler. Andre begrunnelser omfattet sammenheng med oppgaveløsningen, transaksjonskostnader, markedsmessige hensyn, begrenset omfang av oppgaven og hensynet til forsyningssikkerhet. Funnene i evalueringen indikerte at etterfølgelsen av prinsippet ikke var relatert til størrelsen (verdien) på kontrakten. Felles anskaffelser som ble utført på vegne av flere oppdragsgivere var i større grad delt opp enn øvrige anskaffelser.
Sverige
I Sverige gransket Konkurrensverket i 2018 20 tilfeldig utvalgte kommuner (om lag 7 % av det totale antallet kommuner i Sverige). Resultatene viste tydelige mangler på begrunnelser og redegjørelse. Over halvparten av kommunene i utvalget (11 av 20) hadde mangler ved gjennomføring av prinsippet. Det var flere ulike grunner til hvorfor prinsippet ikke hadde blitt fulgt. En av årsakene som ble oppgitt, var manglende kjennskap til prinsippet. En annen årsak var at kommunen hadde begrunnet sitt valg, men at begrunnelsen fremkom i feil dokument. Flere av kommunene oppgir imidlertid at det vanligvis blir gjort en vurdering av om det er mulig å dele opp en anskaffelse i separate kontrakter.
Norge
Bli den første til å kommentere på "Så som så med «del eller begrunn»-prinsippet i de nordiske landene"