(En Anbud365-kommentar) Høsten er budsjettid. I en uvant situasjon – coronatid – skal det nå disponeres penger for et år man ikke vet hvordan vil arte seg. Hva man imidlertid vet, er at innkjøp skal gjøres – gjerne under uforutsigbare forhold. Miljømålene og behovet for omstilling er imidlertid ikke blitt borte, de er bare kommet i medienes skygge. Skal hver av de mange offentlige virksomhetene da løse utfordringene sine trenger innkjøperne kompetanse, ressurser og en smart organisering. Det bør prege budsjettforberedelsene. Det er jo også penger å tjene på en slik satsing.
Anbud365 har viet betydelig oppmerksomhet til høringsuttalelsene til arbeidet med handlingsplanen for økt andel grønne og innovative offentlige anskaffelser. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) – snart Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) – ansvar for utarbeidelse av handlingsplanen. Den skal utvikles i samarbeid med Miljødirektoratet.
Mange gode innspill finnes i disse uttalelsene. Vi sitter med en følelse av at de som har bidratt, har stor tillit til hva de offentlige innkjøperne kan få til. Populistisk sagt: Lykkes offentlige innkjøpere i alt dette, blir verden utvilsomt et bedre sted å være. Og det er ingen tvil om at mulighetene for å lykkes er der – egentlig trengs det bare noen kjente grep for å legge det grunnlaget som er nødvendig.
Tydelige føringer
I sin høringsuttalelse peker Nasjonalt program for leverandørutvikling på ett av disse grepene: – Statlig, kommunal og fylkeskommunal ledelse bør utnytte muligheten til å gi tydelige føringer for innovative og grønne anskaffelser i sine tildelingsbrev eller andre styringsdokumenter, oppfordrer programmet.
Vi regner med at disse føringene skal angi operasjonaliserbare mål, kompetansekrav, ressurser og signaler om at det er lov å satse og bomme, gitt at alle brukte det ytterste av hva de hadde når de forsøkte lykken. Som leverandørutviklingsprogrammet skriver – de som går i bresjen må ikke bli sittende alene med regningen. Heller ikke bør en leder frykte at mulighetene for videre karriere hemmes at man ville noe, men nådde ikke helt frem. Slike fremstøt/forsøk gir ikke minst viktig læring.
Aldri helt tatt av
I mange, mange år har det vært ansett som en god ide å fremme miljøvennlige anskaffelser. Men det har aldri tatt av i den grad man kunne tro var mulig. Riktignok kan det være anskaffelser der slike krav ikke er naturlig eller mulig, men vi tror det er et fåtall. Det stikker nok heller i mangel på kompetanse og ressurser, frykt for å stille krav som ikke treffer eller som kommer til å føre til ressurskrevende klagesak. Og dette med ressurser og kompetanse, det gjelder ikke bare forberedelse og gjennomføring av en anskaffelse – ikke minst gjelder det oppfølgingen.
Det er drøftet ulike løsninger av eksterne kompetansemiljøer som kan bistå rent praktisk når det gjelder å stille miljøkrav. Et sted der innkjøpere kan hente kompetanse og ressurser, slik at flere grønne anskaffelser ser dagens lys. At det er viktig, er en debatt som er tilbakelagt – det er uttrykk for et overordnet nasjonalt (internasjonalt) mål. Vi skulle tro at noen tok initiativ her. Kanskje kommer det en utredning etter hvert. Med penger på forslagene. Og med etterfølge politisk handlekraft.
Innovative anskaffelser
Innovative anskaffelser er tidvis inne på de grønne anskaffelsers område. Det dreier seg jo om omstilling og utvikling av nye produkter og nye markeder. Her finnes penger – Innovasjon Norge og Forskningsrådet bidrar på vegne av regjering og storting. Formelt er noe av dette myntet på førkommersielle anskaffelser, men det er jo bare valg av form på innovasjonsutviklingen.
Når det gjelder innovasjon finnes også kompetanse og hjelp å dra nytte av – nevnte leverandørutviklingsprogram og Digdir – snart DFØ – står for den. Førstnevnte som «støttehjul» for de som setter i gang, sistnevnte som produsent av nyttige verktøy. Og vi ser at mange er interessert og i gang, både på egenhånd og ved hjelp av f.eks. leverandørutviklingsprogrammet.
Skape markeder
Meningen er heller ikke at hver enkelt offentlige virksomhet på egenhånd skal drive med innovasjonsanskaffelser på alle områder. Poenget her er å utvikle marked for de nye, innovative produktene. Store og interessante markeder oppstår enten når mange slår seg sammen om en innovativ anskaffelse og/eller at alle kjøper det produktet som er utviklet gjennom en slik. I alle markeder skjer det en løpende innovasjon, ellers overlever man ikke – med mindre man er i en monopolsituasjon. Det offentliges rolle er å dytte på en slik prosess.
I Bærum kommunes nye anskaffelsesstrategi er det ganske tydelige føringer – gitt av politisk ledelse. Det er tre viktige satsingsområder som får mye oppmerksomhet i denne strategien: Innovasjon, miljø/klima og gevinstrealisering. Operasjonalisert? Ja, f.eks.: Minst ett innovasjonsprosjekt skal gjennomføres årlig. Andelen sertifiserte innkjøpere (m.a.o. dokumentert anskaffelseskompetanse) skal også økes. Vi vil tro at nødvendige ressurser (les: penger) følger med. Bærum er en av de offentlige virksomhetene som er tydelige. Skal vi tro Nasjonalt program for leverandørutvikling – de antas å vite det – er ikke alle virksomhetene like tydelige. Det er en mangelvare. I 2020 burde det ikke være slik.
Bli den første til å kommentere på "Nå er det budsjettid – bygg grunnlag for samfunnsnyttige anskaffelser"