En britisk myndighet med oppgave å håndtere avvikling bl.a. av atomkraftverk, inngikk en avtale på feilaktig grunnlag med en leverandør. Da rant milliardene ut – i ekstrakostnader og inngåelse av forlik. Den britiske riksrevisjonen er nå kommet med en rapport om situasjonen. Konklusjonen er at myndigheten ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om hva som skjer i et atomkraftverk til å lage en egnet kontrakt.
I 2005 ble det etablert en offentlig myndighet i Storbritannia som skulle være ansvarlig for å drifte, avvikle og rydde opp i 17 atomkraftverk og – forskningsarenaer. Mellom 2012 og 2014 gjennomførte denne myndigheten en anbudskonkurranse som gjaldt seks kraftverk og et par forskningsinstitusjoner. Kraftverkene nærmet seg slutten av sin operative tid.
Med en kontraktsverdi på nærmere 71 milliarder kroner (etter dagens kurs) var det den gang blant de største kontraktene som den britiske regjeringen noensinne hadde inngått. Nesten to år etter at kontrakten på 14 år ble inngått, konkluderte britisk høyesterett at kontraktstildelingen var skjedd på feil grunnlag.
Forlik og kontraktskutt
Etter dette inngikk den nye-etablerte myndigheten forlik med den tilbyderen som hadde klaget. Det kostet det offentlige noe over 1,1 milliard kroner (etter dagens kurs). Samtidig ble kontrakten med selskapet som – urettmessig – hadde fått den, kuttet med ni år. Det var en åpenbar «mismatch» mellom det spesifiserte arbeidet beskrevet i konkurransegrunnlaget og hva som egentlig skulle gjøres.
Ny femårig kontrakt ble så forhandlet frem med det selskapet som var tildelt den opprinnelige kontrakten, slik at arbeidet kunne fortsette. I tillegg kom to år slik at den ny-etablerte myndigheten kunne forberede overtakelsen av de aktuelle arenaene, og la et særskilt selskap deretter ta ansvaret for hva som videre skulle skje.
Kostet 1,4 milliarder
I oktober 2017 regnet National Audit Office (NAO) at den mislykkede kontrakten hadde kostet skattebetalerne mer enn 1,4 milliarder kroner (etter dagens kurs). Beløpet relaterer seg til oppgjøret med tilbydere som ikke nådde frem, kostnadene som myndighetene hadde med juridisk og ekstern rådgivning, og den tid ansatte i denne myndigheten hadde benyttet på konkurransen, prosedyrespørsmål og avvikling av kontrakten.
Alvorlig er det også, ifølge revisjonsrapporten, at den aktuelle myndigheten åpenbart hadde manglende forståelse for hva som foregikk på atomarenaene. Det avstedkom seriøse problemer i forbindelse med inngåelse av den kontrakten som domstolen vente tommelen ned for. Antakelsene om hva som trengtes å gjøre, viste seg ikke å være tilstrekkelige, heter det. Derfor anbefaler NAO at myndigheten gjennomgår sin kommersielle strategi, samt den kompetanse og kapasitet for øvrig man har til å gjennomføre den.
Vakthund
National Audit Office (NAO) kaller seg Storbritannias uavhengige vakthund når det gjelder bruk av offentlige penger. Revisjonen hjelper Parlamentet med å holde regjeringen ansvarlig for pengebruken, m.a.o. ikke ulikt Riksrevisjonen her hjemme.
Bli den første til å kommentere på "Kompetansesvikt kostet det offentlige milliarder"