Oslomodellen har gitt nedgang i sosial dumping og arbeidslivskrim

Først da Oslomodellen med en serie tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ble tatt i bruk, så Oslo kommune nedgang i tilfeller useriøse kontrakter og leverandører, heter det i en orientering som nå er sendt til EFTAs overvåkingsorgan. Modellen er, heter det, i pakt med EU-regler og nasjonale anskaffelsesregler, hele tiden vurderes risiko og hvilke av tiltakene i modellen som er formålstjenlige og forholdsmessige. Kommunen har nå satt i gang en evaluering og mulig revisjon av Oslomodellen.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har bedt om informasjon om ulike modeller til bruk ved anskaffelser av bygg- og anlegg, renhold o.a. Særlig har Skiens- og Oslomodellen fenget overvåkingsorganets interesse. Det er dessuten bedt om en oversikt over hvor utbredt slike modeller er. Samtidig har ESA innledet en formell sak mot Norge som gjelder begrensningen i antallet underleverandører. Det er ikke noen sammenheng mellom den formelle saken og informasjonsinnhentingen knyttet til de nevnte modellene, men det er grunn til å tro at innhentede informasjoner vil være blant momentene i ESAs vurderinger i den formelle saken.

I orienteringen om Oslomodellen heter det at hovedstaden gjennomførte krav om læringer i kontrakter i 2014 og strammet inn kravet om levering av skatteopplysninger og etterlevelse av nasjonalt lovverk for øvrig i 2015. Imidlertid så man at hverken dette eller annen lovgivning førte til noen reduksjon i arbeidslivskriminalitet. Etter innføring av Oslomodellen i 2017 derimot, observerte Oslo kommune en nedgang i omfanget av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i deres større utbyggingsprosjekter og i renholdskontrakter.

Tre påbudte tiltak

Tre av tiltakene i modellen er påbudt i alle tjenestekontraktene, uaktet kontraktens omfang eller verdi: Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn gjeldende tariff, betaling må skje direkte til den enkelte arbeidstakers bankkonto og det er absolutt forbud mot betaling i penger/mynter for tjenester og varer som er direkte knyttet til kontrakten.

Det fremgår av orienteringen til EFTAs overvåkingsorgan at det å finne hva som er de mest effektive tiltakene er utfordrende. Både ved innføring og underveis i bruken av Oslomodellen drøftet Oslomodellen ulike erfaringer med sine leverandører og med organisasjoner både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette er for å forsikre seg om at det er de beste tiltakene som blir valgt, og at tiltakene ikke går ut over hva som er forholdsmessig for å oppnå målsettingene om sunne og skikkelig arbeidsforhold for de som arbeider for å gjennomføre kommunes kontrakter.

Er i pakt med EU-reglene

Oslo kommune mener at Oslomodellen er i pakt med EU-direktivene og nasjonale anskaffelsesreglene. Det er de konkrete oppdragsgivere som må foreta risikovurderinger i forbindelse med kontraktene, i pakt med retningslinjer gitt av de kommunale myndigheter. Basert på slike vurderinger legges kontraktstrategi, og dersom spesielle forhold gjør seg gjeldende, kan unntak fra Oslomodellen gjøres. Det gjelder særskilt antall underleverandører i vertikal linje.

På det tidspunktet Oslomodellen ble utviklet, var det en betydelig økning av midlertidige kontrakter for sysselsatte i kontraktene. Derfor la kommunen til grunn at det i kontraktene skulle være krav om et betydelig antall fast ansatte. Samtidig var det slik at mye sosiale dumping og arbeidslivskriminalitet syntes å foregå nedover i leverandørkjedene. Å begrense antall ledd i den vertikale leverandørkjeden har vist seg å være et effektivt tiltak, fremgår det av orienteringen om Oslomodellen til EFTAs overvåkingsorgan.

Stadig på jakt etter smutthull

Kriminelle og «etiske spekulanter» leter etter smutthull, de kan dra nytte av. Derfor flytter de gjerne aktivitet fra en sektor der det er vanskelig for dem, over på andre sektorer. Derfor mener Oslo kommune at det er avgjørende å ha kontinuerlig oppfølging, helhetlig oversikt og løpende vurdering av risiko – og av hvilke tiltak som er proporsjonale til formålet.