Godt over 500 fulgte forrige ukes Anbud365-webinar i faglig regi av Arntzen de Besche Advokatfirma, nærmere bestemt av advokat Espen Bakken. Tema var endringer i kontrakter inngått etter en offentlig anbudskonkurranse. Bruk av intensjonskunngjøring og endringsklausul i kontrakten sto sentralt i Bakkens omtale – for de som var i behov av å gjøre endringer, men ikke var helt trygge på om de var innenfor hva som er tillatt.
I mange sammenhenger er endringer nødvendig og i utgangspunktet tillatt, men med viktige begrensninger i anskaffelsesregelverket. Dersom det gjennomføres ulovlige endringer i kontrakten etter kontraktsignering, vil dette kunne være å anse som en ulovlig direkteanskaffelse. Både oppdragsgiver og leverandøren vil i så fall måtte bære konsekvensene av dette. I webinaret gjennomgikk advokat Espen Bakken konsekvensene av ulovlige endringer og de endringer i offentlige kontrakter som er tillatt. Samtidig gå i dybden på forbudet mot vesentlige endringer i kontrakten etter kontraktsinngåelse.
Nettopp dette med endringer i kontrakter er for mange blitt aktualisert i disse pandemi-tider. Det er ikke ulovlig å foreta endringer, men det er strenge regler for hva man kan uten å foreta noe som kan ende som ulovlig direkteanskaffelser. Spørsmålet er om endringene er vesentlig eller ikke. Om du skal endre noe i kontraktene, og du er usikker, var det Bakkens klare råd å foreta en intensjonskunngjøring.
Endringsklausul
Et annet godt råd er å sikre at man i kontrakten har med en endringsklausul, som da selvsagt må leve opp til de kravene som regelverket setter for slike. Det dreier seg om forutsigbarhet, samtidig som det gir handlingsrom og fleksibilitet.
En regel som åpner for å kunne gjør nødvendige endringer, er hvis det eksisterer forhold som en rimelig aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse. Da Covid19 rammet, var det vel neppe så mange som forutså det, men nå er jo pandemien her og det er på mange måter dagens virkelighet. Men så går smittetall opp og ned omkring i kommunene, og en problemstilling er da: Kan man påkalle seg denne aktuelle bestemmelsen når f.eks. smittealene farer opp? Kan det kreves at en rimelig aktsom oppdragsgiver kunne forutse dette – enn si hvordan kurven med smittetilfeller vil utvikle seg i tiden derpå?
EU-dommer
Dommen C-454/06 (Pressetext) fra EU-domstolen ligger gjerne til grunn år man drøfter dette med vesentlige endringer. Advokat Bakken trakk på webinaret frem også en annen dom fra samme domstol, nemlig C-91/08 (Wall). Denne saken gjaldt at en underleverandør ble skiftet ut etter inngåelse av kontrakt. Dette var en vesentlig endring og brudd på regelverket, slo domstolen fast: Tilbudet om Wall som underleverandør var det som avgjorde kontraktstildelingen. Utfallet hadde bitt et annet om Wall ikke var blitt tilbudt som underleverandør.
Bakken trakk også fram en sak fra Högsta förvaltningsdomstolen i Sverige – nylig omtalt i Anbud365. Domstolen ønsker en autorisert fortolkning fra EU-domstolen om følgende: Når kan en ny leverandør tre inn i den opprinnelige leverandørens sted uten at ny anbudsrunde må til? Bestemmelsen er i dag uklar, påpeker den svenske domstolen. Akkurat det var Bakken enig i.
Bli den første til å kommentere på "Godt over 500 fulgte Anbud365-webinaret om endringer i offentlige kontrakter"