Er det betalt ut 47 mill. for mye?

Langt under vanlig standard for forvaltning av offentlige penger. Denne kritikken retter den britiske riksrevisjonen mot en kontrakt inngått mellom en statlig virksomhet og et konsulentselskap. To sentrale spørsmål: Er det betalt ut 47 mill. for mye og foreligger det brudd på reglene?

Saken handler om UK Trade & Investment (UKTI), som har som oppgave å fremme eksport samtidig som de arbeider for å øke omfanget av investeringer i Storbritannia. UKTI er en operativ enhet underlagt den britiske regjeringen, og skal således følge reglene om offentlige anskaffelser.

I 2014 gjorde UKTI en kontrakt med PA Consulting. Den ble hevet i januar i år, og den britiske riksrevisjonen, National Audit Office (NAO) har kastet sine øyne på det «ulykkelige» kontraktsforholdet. Dels viste en rapport at det ikke var helt klart hva slags økonomiske krav PA Consulting hadde reist mens kontrakten varte, dels var det kommet for en dag at UKTI kanskje ikke helt fulgte «beste praksis» når det gjaldt anskaffelsen.

Inkludere en annen kontrakt

Poenget var at etter at kontrakten mellom de to var signert – om leveranser av ulike spesialisttjenester, ble de også enige om å inkludere aktiviteter fra en annen kontrakt i den nylig inngåtte. Dermed oppsto en endret situasjon: PA Consulting redegjorde for kostnadene sine som følge av den kombinerte kontrakten. Etter hvert ble imidlertid UKTI usikre på hvordan PA Consulting hadde priset sin kontrakt – og om kontraktspartneren hadde vært tilstrekkelig åpen og presis om dette.

I en rapport fra i september 2015 ble det stilt spørsmålstegn ved krav fra PA Consulting til UKTI på drøyt 47 millioner kroner.  De første 11 månedene av kontrakten mottok PA Consulting nær 230 millioner fra UKTI.

Tøff kritikk

Etter å ha gransket forholdene kom NAO med tøff kritikk mot de to partene viser rapporten «Investigation into the UKTI specialist services contract with PA Consulting». UKTI, heter det, viste svak styring av kontrakten. Blant annet er det ikke klarlagt om det forelå en omforent kommersiell strategi, og anskaffelsesteamet hadde en dårlig forståelse av tilbud og hva det krevet.

UKTI sørget ikke for å få den nødvendige minimumsdokumentasjon til støtte for anskaffelsen. Konsekvensen ble da tydelig – tvil om man skjønte hva man hadde gjort enighet om. Det var ikke klart hvordan kontrakten var enn si hvordan den var ment å skulle prises.

Brudd på anskaffelsesregelverket?

Anskaffelsesprosedyren var begrenset anbudskonkurranse. Imidlertid ble UKTI og PA Consulting underveis i denne konkurransen enige om å forhandle en vesentlig endring i kontrakten etter at tilbudene var kommet og før kontrakten ble tildelt. På flere måter, skriver NAO i sin rapport, var UKTIs håndtering av anskaffelsen brudd på beste praksis og prinsippene for gode anskaffelser på mange måter. Reforhandlingene om prisen utenfor konkurransen førte dessuten til at PA Consultings fortjeneste av kontrakten økte.

PA Consulting slipper imidlertid heller ikke unna revisjonskritikk.  Konsulentselskapet burde vært mer åpent i forbindelse med sin rapportering til UKTI, deres krav klargjorde ikke omfanget av overheadkostnadene som var bygget inn i prisingen.