Kommunale anskaffelsesstrategier i vinden – rapport om nedgang i lokale kjøp

Det er tid for politisk behandling av anskaffelsesstrategier omkring i kommune-Norge, enn si reglement. Vi har kikket innom tre av de kommunene som enten nettopp har fått eller er på vei til å få strategi/reglement for sine anskaffelser. I Nordlands-kommunen Vefsn er andelen kjøp fra lokale leverandører gått ned fra 47 til  37% de siste ti årene, i Rauma i Møre og Romsdal er det lokale næringslivet begeistret for utsikter til  mer kjøp fra kommunen og i nabofylket Vestland satser Austrheim på innsparinger og kompetanse.

Vefsn kommune

Vefsn kommune i Nordland fylke har om lag 13 300 innbyggere og kjøper årlig for ca. 320 mill, inkl investeringer. I den nye strategien satses det på konkurranseutsetting over 100 000, samfunnshensyn, kompetanseløft, innovasjon, innkjøpssamarbeid, avtalelojalitet og kontraktoppfølging.

En statistikk i deres nye anskaffelsesstrategi forteller at 37% av innkjøpene, målt etter beløp, gjøres fra lokale leverandører. Det er en nedgang fra 47% i 2011.Det er i utgangspunktet ikke mulig å nå 100% lokalt innkjøp, skriver kommunen i strategidokumentet, da ikke alle tjenester eller varer tilbys av lokale leverandører. Slike tall varierer over tid og det er vanskelig å gi et absolutt måltall. Tallene gir uansett en indikasjon på at det er viktig å fortsette en aktiv dialog med lokalt næringsliv for i fellesskap å øke lokale leverandørers deltakelse i konkurransen om avtaler med kommunen.

Kommunen slår fast at man ved anskaffelsene skal legge til rette for små og mellomstore og vurdere leverandør- og dialogkonferanser i alle anskaffelser. Anskaffelsesstrategien for Vefsn kommune 2020 – 2024 finner du blant papirene til formannskapsmøtet 3. november.

Rauma kommune

I Rauma kommune i Møre og Romsdal fylke – om lag 7500 innbyggere – er det en felles anskaffelsesstrategi sammen med Molde og Aukra. I den nye strategien heter det bl.a., skriver Åndalsnes Avis:

«For å gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurranser om offentlige kontrakter, skal kommunen søke å dele opp anskaffelsen på en formålstjenlig måte. Oppdeling av anskaffelser kan gi økt konkurranse om oppdraget ved at delkontraktene er bedre tilpasset små og mellomstore bedrifters kapasitet, fagområde eller geografiske plassering».

Det lokale næringslivet har forventninger til gjennomføring av denne formuleringen. Ole Johnny Amundsen, daglig leder av Norli Åndalsnes sitter i styret for både gårdeierforeningen og Romsdal Reiseliv og Handel forteller:

– For en del år siden gikk kommunen inn i et felles innkjøpssamarbeid med blant annet Molde. Vi hadde leveranse av skolebøker til de fleste skolene i Rauma i alle år før dette. Dette var selvsagt ute på anbud, og vi ga tilbud. Men plutselig kom den fellesavtalen, og da forsvant mange innkjøp til større aktører. Da måtte man nemlig gi tilbud til hele innkjøpssamarbeidet.

Han mener ikke at kommunen for enhver pris skal handle lokalt, eller handle til dyrest pris. De har ikke noe ønske om å levere til hele fylket, det er umulig for en liten bedrift. Men de er fornøyde om de kan være med å konkurrere om å levere i kommunen.

Austrheim kommune

Bladet Strilen skriver at Austrheim kommune i Vestland fylke (om lag 2800 innbyggere) regner med å spare hundretusenvis av kroner i året gjennom å ha fått et reglement for sine anskaffelser. I tillegg har de styrket kompetansen ved at de har en sertifisert innkjøper på plass. Kommunen kjøper årlig varer og tjenester for 100 mill, og forvalter over hundre kontrakter.

I den nye innkjøpsstrategien vil hver enkelt avdeling kunne gjøre innkjøp opp til 100.000 kroner etter en detaljert mal som sikrer at innkjøpene blir gjort på riktig måte. I tillegg skal alle innkjøp dokumenteres og etterkontrolleres. Alle innkjøp over EU/EØS-terskelen skal innom kommunens innkjøper. Forenkling og opplæring er andre stikkord i tillegg til mest mulig digitale kjøp.