Dersom oppdragsgiver vet at det kan oppstå behov for å kjøpe med svært korte frister, vil vel en rammeavtale med andre mekanismer enn «minikonkurranser» være et bedre valg enn en dynamisk innkjøpsordning. Dette sier Jacob Landsvik, innkjøpssjef ved Universitetet i Oslo (UiO) og med i Anbud365s kommentatorkorps.
Anbud365 hadde for en tid tilbake mulighet til dialog med flere offentlige innkjøpere. Blant temaene som kom opp, var dynamisk innkjøpsordning. Det er, ble det hevdet, en håpløs form dersom man får et akutt behov for plutselige kjøp, f.eks. vikarer i en hastesituasjon helsetjenesten, ble det hevdet. Da rekker man ikke å gjennomføre minikonkurranse mellom dem som er påmeldt. Da fungerer tradisjonell, rammeavtale bedre.
Dette måtte vi få reaksjoner på fra kommentatorkorpset vårt. Først ut er
Jacob Landsvik, innkjøpssjef, Universitetet i Oslo (UiO)
– Når det gjelder det konkrete eksempelet om vikartjenester så er det åpenbart at vikartjenester er lite egnet, dersom man skal be om tilbud for enhver ny vikar, da minstekravet er 10 dagers tilbudsfrist. Ofte vil man ha behov for vikar på svært kort varsel, fastslår han, og:
– I stedet vil en mulig løsning på problemet være å tildele kontrakter innenfor et gitt tidsrom. Da vil leverandøren som eksempelvis vinner en konkurranse om levering av vikarer for fjerde kvartal, stå for alle leveringer, inkludert uforutsette, i denne perioden. Men den kjennskapen UiO har til markedet for vikarer når det gjelder spesialister, tilsier at det kan være mer fornuftig å ha parallelle rammeavtaler, da tilgangen på slike vikarer til tider er svært begrenset. Dersom oppdragsgiver vet at det kan oppstå behov for å kjøpe med svært korte frister, vil vel en rammeavtale med andre mekanismer enn «minikonkurranser» være et bedre valg enn en dynamisk innkjøpsordning.
UiOs erfaring med parallelle rammeavtaler, spesielt på området vikartjenester, er svært god.
Bli den første til å kommentere på "Anbud365-kommentatorene (III): Når rammeavtale er bedre enn dynamisk innkjøpsordning"