Fakturaene fra en rammeavtale fortsetter å strømme inne etter kommunesammenslåingen. Ikke uvanlig, men i nye Øygarden kommune gjelder det en rammeavtale som hittil er overskredet med flere hundre prosent. Avtalen, som en av de sammenslåtte kommunene laget, var på ti millioner kroner. Regningen er så langt oppe i nærmere 71 millioner – trolig ulovlige direkteanskaffelser på flere titalls millioner.
Gamle Øygarden kommune er nå en av tre kommuner i nye Øygarden kommune i Vestland fylke. I 2016 kunngjorde den gamle kommunen en rammeavtale for konsulentkjøp en verdi av ti millioner kroner over fire år. Kommunens egne tall viser at regningen er oppe i 70,8 millioner kroner. Disse fakturaene har fortsatt å komme inn etter kommunesammenslåingen. Så langt i år har dagens kommune tatt cirka åtte millioner kroner av regningen.
Vestnytt skrev om denne saken først.
Det handler om konsulentarbeid som HR Prosjekt og Asplan Viak har utført. Avtalen med HR Prosjekt skulle dekke kommunens samlede behov for prosjektering, prosjektledelse og byggeledelse. HR prosjekt utførte oppdrag for til sammen 24,7 millioner kroner i årene 2016-2020. Samtidig fakturerte Asplan Viak for 46,1 millioner kroner i årene mellom 2016 og 2020. Begge selskap har fakturert for prosjekter som ikke ble ferdig innen kommunesammenslåingen. Denne regningen tar dagens Øygarden.
Ulovlige direkteanskaffelser
Førsteamanuensis Malin Arve ved Norges Handelshøyskole sier i en kommentar til Vestnytt at dersom HR Prosjekt har fakturert for 24,7 millioner kroner innenfor rammeavtalen, har kommunen gjort ulovlige direkte anskaffelser for 14,7 millioner kroner. At Asplan Viak fortsatte å holde i sine prosjekter utover kontraktperioden er helt greit sier hun, forutsatt at arbeidene ble avtalt før kontrakten løp ut, og er innenfor maksbeløpet for rammeavtalen. Asplan Viaks originale rammeavtale til 12 millioner kroner er ifølge henne derfor overskredet med 50,1 millioner kroner.
– Dette er rett og slett ikke lov. I noen tilfeller kan de gå over estimert verdi med ti prosent og i veldig spesielle tilfeller opptil 50, men aldri mer enn det, ifølge Arve. At kommunen i konkurransegrunnlaget i 2016 skrev at det er vanskelig å estimere totalverdien, og samtidig satte den til ti millioner kroner med tillegget «utan at dette medfører nokon avgrensing for rammeavtala», ser hun på som en kreativ variant av ansvarsfraskrivelse.
Oppgi heller høy ramme
– Er de usikre, får de heller oppgi en høy ramme, og presisere at de ikke nødvendigvis vil kjøpe for hele summen. Alternativt kan de lyse ut samme kontrakt igjen hvis rammen på ti millioner er oppbrukt. Men de kan ikke si at de ikke har en avgrensing for rammeavtalen, skriver Arve. En avtale til ti millioner kroner er kanskje ikke interessant for noen selskaper, men hadde de visst at den var verdt 70,8 millioner kroner, kunne de vært interesserte i å legge inn et tilbud likevel.
– Når man skriver at total verdi er vanskelig å estimere og at avtalen derfor ikke vil ha noen øvre grense, eller at deler av arbeidet vil inngå i en annen avtale, så mistenker jeg at de er klar over at dette ikke er lov, men tar et aktivt valg om å ikke ta lover og regler seriøst, sier hun.
Ingen konsekvenser?
– Hadde den gamle kommunen vært åpen om at oppdraget kunne være så stort, kunne det ført til lavere priser eller bedre produkter, sier Lars Sørgard, direktør i konkurransetilsynet til Vestnytt.
Men at det kan ha skjedd ulovlig direkte anskaffelser for flere titalls millioner kroner, får imidlertid trolig ingen konsekvenser for kommunen – før eventuelt noen klager inn saken til Kofa. I Norge finnes det ikke et tilsynsorgan for offentlige anskaffelser, sier seniorrådgiver Line Rakner i Klagenemndsekretariatet til Vestnytt.
Bli den første til å kommentere på "Rammeavtale sprakk, overskredet med flere hundre prosent"