Underentreprenøren mente han hadde avtale med entreprenøren som vant en anbudskonkurranse, men ble vraket. Saken kom for domstolene, men mangel på dokumentasjon gjorde at ord ble stående mot ord. Hålogaland lagmannsrett antyder at formuleringer som underentreprenøren oppfattet som aksept, var så vidt tvetydige at han burde søkt å få klargjort hva som lå i utsagnene.
Anbud365 fortalte nylig om striden i Overhalla kommune, der en underentreprenør – Brødrene Brøndbo – ble vraket etter at entreprenøren hadde vunnet konkurransen.
Det likte ikke den vrakede underentreprenøren, som mener at entreprenøren benyttet underleverandørens merkevare og kompetanse for å vinne kommunens anbudskonkurranse.
For noen år siden var en sak med noenlunde de samme ingredienser oppe som ankesak i Hålogaland lagmannsrett (LH-2017-155118). Det var Rana kommune som kunngjorde en anbudskonkurranse. Momek Civil AS ønsket å delta i anbudskonkurransen og ba i den forbindelse flere maskinentreprenører om tilbud som underentreprenører. Valget falt på Øijord og Aanes entreprenørforretning (ØAE), som signerte en ferdig utformet «forpliktelses- og solidaransvarserklæring». Ospas AS, som i likhet med ØAE ga Momek tilbud på grunnarbeidene, hadde avgitt en likelydende forpliktelseserklæring.
Bindende avtale?
Momek fikk kontrakten og varslet kommunen om skifte av grunnentreprenør. Rana kommune samtykket til skiftet, og Momek varslet om at de hadde innledet kontraktsforhandlinger med Ospas AS. ØAE reagerte med en gang og mente at Momerk hadde inngått bindende avtale om arbeidene med ØAE.
Lagmannsretten påpeker at Momek og ØAE har forklart seg ulikt om innholdet i den muntlige kontakten seg imellom i tiden etter at ØAE ga tilbud til Momek. Entreprenøren
hevdet at ØAE flere ganger ble gjort oppmerksom på at Momek ikke hadde valgt underentreprenør. ØAE har på sin side forklart at Momek flere ganger uttalte seg på en måte som ØAS oppfattet som en bekreftelse på at ØAE ville bli valgt som underentreprenør dersom Momek fikk kontrakten med Rana kommune.
Ord mot ord
Ord står mot ord, konstaterer lagmannsretten, og påpeker at beviser for øvrig til støtte for den ene eller andre forklaring ikke foreligger. Slik saken da står, finner ikke lagmannsretten at det foreligger noen overvekt av sannsynlighet for at Momek aksepterte tilbudet muntlig. Det ville vært enkelt for ØAE å sikre bevis, eksempelvis ved skriftlig å bekrefte mottak av en slik muntlig aksept. Lagmannsretten bemerker for øvrig at de formuleringer fra Momeks side som ØAS skal ha oppfattet som aksept av tilbudet, fremstår som så vidt tvetydige at ØAS hadde oppfordring til å søke klargjort hva som i tilfelle lå i utsagnene.
At Momek, etter å ha mottatt signert forpliktelses- og solidaransvarserklæring fra ØAE, benyttet erklæringen i sitt anbud til kommunen og samtidig førte opp ØAE som underentreprenør, medførte heller ikke at avtale mellom Momek og ØAE kom i stand, konstaterer lagmannsretten. Forholdet ga ikke grunnlag for det som i denne sammenheng kan anses som en berettiget forventning hos ØAE om at avtale var kommet i stand.
Lagmannsretten finner ikke at Momek har opptrådt illojalt, uredelig eller på annen måte klanderverdig under forhandlingene med ØAE. At det også forelå en uavklart tvistesak mellom partene var åpenbart et relevant moment ved vurderingen av om det var hensiktsmessig å inngå kontrakt mellom disse parter.
Bli den første til å kommentere på "Mente å ha avtale med anbudsvinner, men ble vraket – ok sa lagmannsretten"