Tilstrekkelig kompetanse avgjørende for å lykkes med grønne anskaffelser

Tilstrekkelig kompetanse er nøkkelen til gjennomføring med suksess av de offentlige anskaffelsene som skal til for å bidra til omstilling til et grønnere samfunn. Begrepet kompetanse omfatter samarbeid så vel med andre offentlige virksomheter som med leverandørmarkedet. Eksemplets makt, å lære av andre er en form for kompetanseløft, og det er ikke nok at bare innkjøperne er engasjerte i det grønne skiftet, de må ha enhetslederne med seg. Dette kom fram da IKT-Norge satte debatt om muligheter og flaskehalser i grønne offentlige anskaffelser.

Med en rykende fersk Klimamelding fra Regjeringen og handlingsplanen for grønne offentlige anskaffelser like rundt hjørnet, inviterte i IKT-Norge i dag til konferanse om grønne og digitale offentlige anskaffelser.

I invitasjonen heter det at anskaffelser er både et viktig instrument i utviklingen av en digital, bærekraftig norske offentlig sektor og i tillegg fyller de en funksjon som vekstskaper og jobbskaper i næringslivet som utvikler og produserer fremtidens, smarte, grønne løsninger. Likevel ser vi, ifølge IKT-Norge, alt for ofte at i praksis er pris det eneste eller viktigste kriteriet i anbudskonkurransen.

Glipper

Selv i kommuner som styres av politikere med skyhøye klima- og miljøambisjoner glipper dette ubehagelig ofte. Billig teknologi må byttes ut oftere. I tillegg er det en miljøgevinst i reparasjon av elektroniske enheter fremfor å kjøpe nytt. Ved innkjøp av teknologi, digitale løsninger og smarte innretninger, må bærekraftsperspektivet vektes over pris.

Inger Roll-Matthiesen, managing partner, Advokatfirmaet Berngaard, konstaterte i debatten at intet i regelverket er til hinder for å tenke bærekraft når man kjøper inne. Men kompetanse er viktig for å lykkes.

Kompetanse

Akkurat dette med å ha kompetanse var også noe Øyvind Husby, adm.dir., IKT-Norge, la vekt på. En måte å vinne kompetanse på, er å samarbeide. Det kan være med andre offentlige virksomheter, slik at f.eks. bygg g anlegg fikk tilstrekkelig volum til å ville være med å krav ut over pris, slik Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør i KS påpekte.

Dialog med leverandørmarkedet er en annen måte å få tak i aktuell kompetanse på, noe Elisabeth Nissen Eide, bærekraftssjef i Atea inviterte til. Og hun fikk støtte fra de øvrige i panelet.

Knappe ressurser

Wieland fra KS trakk for øvrig fram poenget med at kommunene og fylkeskommunene er opprettet for å levere lovfestede tjenester til innbyggerne, og ressursene er knappe, ikke minst hos de mindre. Med nye krav, eksempelvis i forbindelse med innføring av el-ferjer, kommer det merkostnader for kommune-Norge. De må tas fra et sted, poengterte hun, og da står man overfor et dilemma. I tillegg minnet hun om at det ikke bare er slik at innkjøperne er engasjert i nye krav, også enhetslederne i kommunene må eie utfordringene om man skal få noe til.

Eksemplets makt

Flere stimuleringsordninger trengs, slo KS-direktøren fast, det kan føre til endring. Man må gi noe ekstra for å bidra til den grønne omstillingen. Denne utfordringen tok IKT-Norge-direktør Husby – det må komme penger bak handlingsplanen for grønne offentlige anskaffelser. Inger Roll-Matthiesen mente det var mer som skulle til enn bare penger bak

Ateas Elisabeth Nissen Eide pekte på eksemplets makt, samtidig som hun fortalte at hun så et økende engasjement der ute blant offentlige innkjøper for grønnere anskaffelser.