(En Anbud365-kommentar) Kompetansen i det offentlige innkjøperkorpset er høyere i dag enn i 2018. Den årlige forvaltningen av hundrevis av milliarder skattebetaler-kroner er altså i enda bedre hender nå enn før, enn si arbeidet med å bidra til at viktige samfunnsverdier tas enda bedre vare på nå enn for et par år siden. Vi gleder oss – og gratulerer. Men det er et paradoks: Innkjøperne mener de har mindre tid og ressurser til rådighet enn før. Og mange steder oppgis ledelsen å være en sentral barriere mot å kunne bidra til å nå samfunnsmessige mål. Det gjelder ikke minst tid og mulighet til å se om kravene man stiller i anskaffelsene, gir resultater. Ikke lett å forstå.
Modenhetsundersøkelsen 2020 som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) slapp resultatene fra nylig, er en verdifull temperaturmåler for status på området offentlige anskaffelser. DFØ får målt tilstanden på en rekke områder, og følger den gjennom mange år. Da får man med seg en utvikling, ikke bare en øyeblikksstatus. Man får med seg om de tiltak og den retning myndighetene har pekt ut, følges opp i praksis – og i hvilket tempo og omfang.
Anbud365 vil i de kommende dager vie mye spalteplass på å gå inn i de områdene undersøkelsen dekker – med resultatene fra undersøkelsen. Undersøkelsen gjøres annethvert år, neste i 2022. Og vi noterer at svarprosenten i fjorårets undersøkelse er rekordhøy. Det er i seg selv et tegn på at anskaffelsesfeltets modenhet er på vei opp. Bevissthet om egen betydning og tilhørende profesjonalitet kan leses ut av denne kraftige økningen i svarprosent.
To forhold
Det er særlig to forhold man kan lese ut av undersøkelses-resultatene. Det ene er at nivået på kompetansen er økt – og økende, ettersom behovet for økt kompetanse stadig vekk er der. Det er nemlig slik at jo mer man kan, jo mer ønsker man å kunne. Det er naturlig å ville bli flinkere i det man driver med. Det speiler seg også i Anbud365s webinar-virksomhet i samarbeid med våre samarbeidspartnere – antall påmeldte og antall som følger webinarene, er skyhøyt. Og det speiler seg i Kofas erfaringer – det er ikke lenger de enkle, åpenbare feil som gjøres – problemstillingene er nå blitt vesentlig mer krevende etter hvert. I forlengelsen av dette ser vi lyst på fremtiden for Anskaffelsesakademiet, som kan bidra med høyst nødvendig akademisk styrking av anskaffelsesfaget.
Innsatsen fra så vel Kofa som DFØ (og dens forgjengere …) kaster altså av seg. Likeledes fra alle andre som tilbyr kompetanseløft for innkjøpere og deres leverandører. Da er det bare å holde frem som man stevner. Uansett hvilket område man tar for seg – høy og stadig oppdatert kompetanse er vinneren. Og for alle dem som har ansvar for på best mulig måte å forvalte 500 – 600 milliarder offentlige kroner årlig, er kontinuerlig kompetanseløft et must. Det offentlige innkjøps-Norge er i støtet.
Ledelsens rolle
Et annet trekk vi noterer oss etter å ha kikket i detalj på resultatene av 2020-utgaven av modenhetsundersøkelsen, er ledelsens rolle. På spørsmålet om barrierer for det ene og det annet dukker gjerne «ledelsesforankring, – fokus og – prioritering» opp blant det som nevnes hyppigst, til og med på områder der Stortinget og regjeringen har signalisert at offentlige anskaffelser skal bidra til å nå nasjonale, enn si internasjonale, målsettinger. Et eksempel er å hente ut miljøgevinster.
Her må vi advare mot å skjære alle ledere over en og samme kam. I det offentlige finnes det ledere av kommunale, fylkeskommunale og statlig virksomheter som har strukket seg langt og som er innforstått med sitt ansvar. Og det blir ganske sikkert flere etter hvert. Men andelen av tilbakemeldinger i modenhetsundersøkelsen 2020 på dette punkt, gir ikke divisjonsdirektør Dag Strømsnes og hans folk, grunn til å hvile på årene. Korstoget må fortsette, for uten ekte og tydelig lederforankring hjelper det ikke med høy kompetanse i innkjøperkorpset. Bare litt, kanskje, men langt fra nok.
Tid og ressurser
Det andre som særlig hefter ved ledelsen i virksomhetene ut fra undersøkelsesresultatene, er at innkjøpere i det offentlige i mindre grad enn i tidligere undersøkelser sier de opplever å ha mindre tid og ressurser enn før. Det kan være mange grunner til det – mer kompliserte kjøp og krav, en høyere utdannet stab er tilbøyelig til å innse at det trengs mer handlingsrom for å kunne utnytte kompetansen fullt ut osv. Samtidig er mye digitalisert, noe som skulle frigi tid og ressurser.
Det er særlig kontraktsoppfølgingen dette gjelder. Den «gode», gamle akilleshælen i det offentliges anskaffelser. For å gjøre oss tabloid tydelig: Det er åpenbart mange ledere i det offentlige som mener det er ok å stile krav, slik Stortinget og regjeringen har oppfordret til, men å se om kravene fører til noe? Ikke prioritert altfor mange steder. Det er mildest talt underlig.
«Skal»-krav til ledelsen
Dette gjelder ikke bare pris – ennskjønt der er man nok med, men også kvalitet. Og spesielt de kvalitetskriteriene som henger sammen med samfunnshensynene som finnes i anskaffelseslovens §5. Der heter det «Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant». Altså «skal».
For å være lovlydige må det da gis tid og ressurser til å se om praksisen «bidrar til» å nå de satte mål. Det gjøres ikke overalt, kan modenhetsundersøkelsens resultater fortelle. Det er altså lovbrytere der ute. Nå vil vel ikke brudd på denne paragrafen føre til særlige represalier, og alle offentlige ledere kan klage på at det ikke er nok tid og ressurser til alt de er pålagt. Og med rette. De har et selvstendig ansvar for å prioritere ressursene som best de kan. Men ansvaret er der. Og ledelsessvikten.
Bli den første til å kommentere på "En undersøkelse, et hurra-rop – og et paradoks"