Lanserer «veikart» for grønn omstilling av offentlige innkjøp i Danmark

I en artikkel lanserer en av Danmarks fremste klimaanalytikere et «veikart» for målrettet bruk av offentlige anskaffelser for å nå klimamål. Samarbeid på tvers mellom kommuner, regioner, stat og leverandørmarkedet er alfa og omega. Sammen må klimamålene settes, og man måp finne ut hvor støtet skal settes inn for å oppnå met klimaeffekt for milliardene det offentlige kjøper for. Og hvis det må iverksettes tiltak som gjør det dyrere for kommunene, må det kompenseres, heter det i artikkelen, som er publisert på altinget.dk.

Artikkelforfatter Tobias Johan Sørensen er klimaanalytiker i Concito, som er et av Danmarks største grønne nettverk med om lag 100 virksomheter, forskere, organisasjoner og enkeltpersoner som medlemmer. Formann for nettverket er Connie Hedegaard, EUs første klimakommissær. Hun har også vært miljøminister og klima- og energiminister i Danmark.

Klimaanalytiker Sørensen mener det er positivt at regjeringen i Danmark med sin strategi for grønne innkjøp la opp til å forhandle om klimamål for offentlige innkjøp i år. Målet må være ambisiøst, men før målene fremforhandles må det komme en nærmere analyse av potensialet og en fremskrivning av de offentlige innkjøps klimaavtrykk.

Mest mulig klimaeffekt for 300 mrd

I mellomtiden bør de relevante partene vurdere hvordan man kan få mest klimaeffekt for de over 300 milliardene som det hvert år kjøpes varer og tjenester for. Alle innkjøp må bli omfattet, og det bør anvises konkrete handlinger for å redusere klimaavtrykket, heter det i artikkelen.

Det krever samarbeid på tvers av kommuner, regioner, staten og leverandører. Tiden er for knapp til å sylte grønne innkjøp ned i en skyttergravskrig om hvem som skal betale før vi overhodet er kommet i gang, poengterer han, og slår fast at det er helt naturlig at kommunene f.eks. ønsker å bli kompensert hvis det innføres klimakrav som øker kostnadene. Omvendt vil det også, fremholder klimaanalytikeren, være klimakrav som ikke nødvendigvis medfører en høyere regning for kommuner og regioner. Disse bør derfor innføres nasjonalt.

Uten nevneverdige merkostnader

Sørensen slår til lyd for at staten, kommunene og regionene bør setter seg sammen og utforme noen prinsipper som finne den rette balansen mellom krav og metodefrihet frem mot 2030. Det må sikres at det løpende blir utarbeidet friske analyser av hvilke klimakrav – og andre bærekraftskrav – som i et livsløpsperspektiv kan stilles uten nevneverdige meromkostninger for budsjettene.

Partene bør likeledes, heter det i artikkelen, løpende drøfte og sikre seg kunnskap om hvor det kan stilles nasjonale krav i takt med at nye klimariktige produkter blir tilgjengelige på markedet – og i såfall løpende forhandle kompensasjon til kommuner og regioner når kravene skal gjelde alle innkjøp. Partene bør også samarbeide om å identifisere utvalgte områder med stort innovasjons- og klimapotensial og sette av ressurser som kan bidra til en modning av markedene for nye grønne varer og tjenester.