Mener kommunene i større grad bør etablere felles selskaper for innkjøp

– Det er viktig at offentligheten har tillit til at innkjøp skjer på riktig måte, at ressursene i samfunnet benyttes mest effektivt, og at innkjøpene bidrar til et sterkt næringsliv både lokalt og regionalt, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene i et oppslag på nettsiden deres. – Vi mener kommunene i større grad bør etablere felles selskaper som kan utføre denne jobben. Det har vist seg som en veldig god løsning for mange andre kommunale tjenester.

Kommunesektoren kjøper varer og tjenester for mer enn 200 milliarder kroner hvert år.

En ny rapport som Oslo Economics, Inventura og NIVI Analyse har gjort på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, anbefaler kommunene å satse på formaliserte innkjøpssamarbeid for å oppnå bedre anskaffelser. Utredningen viser at ca. 70% av landets kommuner deltar i til sammen 36 formaliserte, helhetlige innkjøpssamarbeid.

Halvparten av de helhetlige, formaliserte innkjøpssamarbeidene er organisert som vertskommunesamarbeid, en tredel er avtalebaserte samarbeid uten spesifisert lovhjemmel, og noen samarbeid er organisert etter den gamle kommunelovens § 27.

– Vi synes det er overraskende at bare ett innkjøpssamarbeid er organisert som selskap, nemlig Abakus AS. På stadig flere områder erfarer vi at etablering av interkommunale selskaper gir store gevinster for deltakende kommuner, sier Brevik. Fordelen ved å opprette et AS eller IKS er nettopp at man får sterke fagmiljøer og stordriftsfordeler.

De mindre kommunene

Brevik påpeker at mange mindre kommuner mangler medarbeidere som er ansatt for å håndtere den overordnede innkjøpsforvaltningen i kommunen. Noen har innkjøpsansvar bare som en liten brøk av sin stilling. Andre har kanskje en full stilling, men sitter ofte alene uten et fagmiljø å sparre med om et krevende anskaffelsesregelverk.

Det er flere eksempler som viser at regelverket for offentlige anskaffelser er krevende for mange kommuner: – Dette gjelder både store og små kommuner. For eksempel risikerer Tromsø kommune millionbot etter ulovlige IT-avtaler, mens et samarbeid mellom Bodø og Røst medførte et gebyr på flere hundre tusen kroner. Også Sauda kommune har fått flere hundre tusen i gebyr for ulovlig anskaffelse av entreprenørtjenester, konstaterer Brevik. – Dette er jo ikke bevisste handlinger, men mangel på kompetanse kan koste kommunene dyrt. Det bidrar heller ikke til effektiv konkurranse på leverandørsiden i regionen, sier Brevik.

Opprette egne selskaper

Samfunnsbedriftene mener at det mange fordeler ved å opprette egne selskaper som ivaretar innkjøpssamarbeid mellom flere kommuner. – Ved siden av sterke fagmiljøer og stor kapasitet til å håndtere innkjøp, gir det også mindre sårbarhet. Selskapet kan fungere som «innkjøpskontor» for den enkelte kommune, samtidig som det tenker på felles behov for alle i innkjøpssamarbeidet. Selskapet kan også sørge for kontraktsoppdeling og ivareta lokal konkurransedyktighet.

– Et felles kommunalt selskap gir tydelige ansvarsforhold mellom kommunene som deltar i samarbeidet, og samtidig et avklart rettslig ansvar. Vi har god erfaring med kommuner som har organisert seg til bedre tjenester gjennom selskapsetableringer, sier Brevik, og trekker også frem den åpenbare gevinsten ved å unngå store ekstrakostnader og uheldige episoder.

Forebygge korrupsjon

– Ved siden av færre gebyrer for brudd på kompliserte regler, er det god forebygging mot korrupsjon ved anskaffelser. I den ferske rapporten «Nasjonal risikovurdering – Hvitvasking og terrorfinansiering 2020» fra PST pekes det på at det er en sannsynlig fare for korrupsjon ved anskaffelser i kommunene.  – Et profesjonelt innkjøpsselskap kan ivareta hvitvaskingsregelverk og sørge for andre gode rutiner for å sikre at ikke kriminelle gis tilgang til offentlige prosjekter. PST peker på særlig bygg- og anleggsbransjen som en risiko i denne sammenhengen, sier Brevik.