(En Anbud365-kommentar) Jo mer man vet, jo mer forstår man at man må lære seg mer. Munnhellet kan tjene som en overskrift over det fenomen at offentlige innkjøpere i større grad i dag enn tidligere mener de ikke har god nok kompetanse på miljøområdet, dvs. når det skal stilles miljø- og klimakrav i anskaffelser. Mye veiledning og Kofa-avgjørelser finnes, men hvem har tid og ressurser til å bruke mye tid på å sette seg løpende inn i slikt? Vi ser en trend der såkalt felleskompetanse – kompetanse på deling – avtegner seg som steget som skal ta kompetansebehovet til nye høyder.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) publiserte nylig en dybdeanalyse basert på resultater fra siste modenhetsundersøkelse. Den gjaldt miljø i anskaffelsesprosessen og viser hvor i anskaffelsesprosessen offentlige oppdragsgivere prioriterer klima- og miljøarbeidet. Grunnlaget, resultatene fra modenhetsundersøkelsen, gjør at hva analysen kommer frem til, trolig ikke er langt unna virkeligheten. Andre like omfattende undersøkelser som foretas med jevne, årlige mellomrom og henter såpass med besvarelser, har vi ikke.
Det er i år godt 20 år siden det å bruke offentlig innkjøpsmakt til å fremme miljøvennlig utvikling, fant veien inn i utredninger og senere regelverk. Siden har samfunnets alminnelige oppmerksomhet mot miljø- og klimautfordringene gradvis styrket seg, og sentrale myndigheter – og andre – har underbygget det hele med strategier og veiledninger. De i innkjøpermiljøet som for et snes år siden sterkt mislikte at ikke- innkjøpsfaglige momenter ble bragt inn, har måttet se en utvikling som er gått dem stikk imot.
Leverandørene tilpasser seg krav
På sin side har leverandørmiljøet fulgt godt opp – tidvis så godt at de undrer seg over hvorfor det offentlige ikke krever mer av dem. Krevende kunder er bra. Er ikke kundene krevende nok, får ikke næringslivet den drakraft som skaper utvikling og innovasjon. Bedrifter får følelse av at deres tidvis store investeringer ikke betaler seg, og formålet med investeringene – å få oppdrag fra det offentlige, blir ikke imøtekommet. Sett med samfunnets øyne kan man da si at målet med å bruke innkjøpsmakten til å skape en miljø- og klimaakseptabel fremtid ikke etterleves. Det er betenkelig.
Dybdeanalysen til DFØ bekrefter hva vi har trodd. Innkjøperne i det offentlige er et kunnskapshungrende folkeferd. Det viser seg i noen – kanskje umiddelbart underlige – tall:
Både i 2018- og i 2020-utgaven av modenhetsundersøkelsen ble følgende spørsmål stilt: I hvilken grad opplever du at virksomheten har tilstrekkelig innkjøpsfaglig kompetanse på følgende områder: – Klima, miljø og andre samfunnsansvar? I 2020-utgaven var «og andre samfunnsansvar» ikke med. Utviklingen fra 2018 viser at opplevelsen av å ha god nok kompetanse på dette området viser nedgang – fylkeskommunene fra en andel på drøyt 70% i 2018 til 50% i 2010, kommunene fra litt over 40% til i underkant av 30% og statens fra i underkant av 50% til litt under 30%.
Økt behov for kompetanse
Skulle man ha sett. Mange innkjøperne signaliserer at de opplever i mindre grad å ha god nok kompetanse på dette området i dag enn for noen år tilbake. Vi tror DFØ i sin tolkning er på det rette sporet når det gjelder forklaringer: Nedgangen mellom 2018 og 2020 kan komme som følge av større forventninger og tydeligere føringer om å ta hensyn til miljø i anskaffelser, og dermed et økt behov for kompetanse i virksomhetene.
Det har å gjøre med å stille kvalitetskrav på en slik måte at man får hva man egentlig ønsker seg og hva som er det beste hensett til virksomhetens mål og strategier. Det er ganske enkelt når det gjelder laveste pris, men ellers stort sett ikke. Å utvikle veiledninger – og oppdatere disse – er ikke gjort i en håndvending, ny kunnskap kommer stadig til, og ikke minst er det etter hvert kommet livsløpsbetraktninger sterkt inn i bildet. Selvsagt kan man ikke vente at hele floraen av kommuner, fylkeskommuner og statlige enheter skal ha god nok fagkompetanse på miljø og klima til å treffe presist i anskaffelsene. Det kan lett bli enklere løsninger, men som likevel peker i rett retning, og da kommer hjertesukket om å ønske at de skulle hatt tilstrekkelig kompetanse for å leve opp til de viktige målsettingene.
Barrierene
I serien av oppdaterte og nyetablerte anskaffelsesstrategier omkring i offentlige virksomheter i den senere tid er miljø og klima på fremtredende plass. Det står langt fra på viljen. Det speiler seg også i analysens avsnitt om hvilke barrierer som oppleves. Tid, ressurser, kompetanse, verktøy, metode og ledelsesforankring nevnes hyppig. Og alt dette er jo et rop om mer tid, bedre kompetanse (kunnskaper, erfaring, metode, verktøy) og større forståelse for dette hos ledelsen.
Slik vi ser det, koker det igjen ned til en ting – lederansvaret. Da gjelder det hele rekken fra Stortinget, regjeringen og videre nedover med ledere som har ansvar for akkurat dette med å sikre kompetanse på et prioritert område. Det har nettopp med prioritering å gjøre, det har med organisering å gjøre. Eksempelvis er man i kommunesektoren er man godt i gang med å lære av hverandre, samarbeide og utveksle kunnskap. Så vel i stortingsmelding som i utredning om bruk av interkommunale samarbeider ligger det føringer som antyder at mange av spesialkravene i anskaffelser må dekkes av kompetanse på deling.
Dreining av kompetansedekning
At det å kjøpe inn til det offentlige nå er blitt såpass komplisert at virksomhetens egen kompetanse ikke strekke til når man kommer en smule nedover i den enkelt virksomhetsstørrelse, er også et utrykk for at kompetansen som trengs, er blitt så spesialisert. Det betyr ikke at den enkelte virksomhet ikke skal ha en innkjøper ansatt hos seg, det betyr at vedkommende må få tid og anledning til å benytte nettverk og felleskompetanse der det trengs. I tillegg skal jo hyllevarepregede anskaffelser tas hånd om av digitaliserte verktøy, noe som gjør at innkjøperkompetanse i økende grad – ikke minst i mindre virksomheter – dreies mot å samarbeide med andre for å få anskaffelsene til å treffe så presist at man bidrar effektivt på vei mot å nå Paris-avtalens mål.
Bli den første til å kommentere på "Kompetanse på deling neste steg"