For kunst på anbud gjelder unntak fra kravet om konkurranse. Men kunstnere kvier seg for å gi seg i kast med å skrive tilbud, samtidig som offentlige bestillere ofte føler at de mangler god nok kunnskap til å gjøre slike kjøp. Grunnlaget for kjøpet kan f.eks. være en subjektiv oppfatning av hva som egner seg best. Nå tar et svensk/finsk samarbeide tak i utfordringene. De ønsker å undersøke muligheten av å arbeide fram krav og kriterier for offentlige kunstanskaffelser – bygge bro mellom kunstnerne og bestillerne.
På nettsiden til Sveriges Offentliga Inköpare (soi.se) finnes en artikkel om det å anskaffe kunst. Det dreier seg om et eksamensarbeid av Amanda Creutzer ved Stockholms Internationella Handelsskola – «om konsten att upphandla konst» og om en avhandling av Henrik Thorson om er jurist og doktorand ved Åbo Akademi i Finland.
De to skal nå sammen sette i gang prosjektet «Upphandlingsbryggan». Poenget er å utvikle veiledning for kunstnere og bestillere, som kan fungere som en brygge mellom kunstnere/de kreative yrkene og offentlige bestillere. De konstaterer at offentlig sektor mange ganger savner kunnskap om det å kjøpe inn kunst, og det medfører gjerne at det er risiko for å underminere den offentlige kunsten.
Går glipp av muligheter
Utover det er det mange kunstnere som synes det er et stort skritt å ta til med å levere tilbud til det offentlige, og på den måten går glipp av muligheten til å få offentlige oppdrag og potensielt viktige inntekter, heter det. Det er et problem for begge parter, men også sett fra et demokratisk perspektiv, mener de to. Hvordan man velger ut kunst, hva kunstneren må gjøre for å komme i betraktning, hvilke kriterier man skal velge når ny kunst skal kjøpes inn – dette er noen av spørsmålene som mange ganger forblir uløste ved offentlige anskaffelser.
Creutzer og Thorsen sikter seg inn mot å undersøke muligheten av å arbeide fram krav og kriterier for offentlige bestillere. Kortere utdanningstilbud planlegges, og i digitale sammenhenger koble sammen folk fra forskjellige yrker og sektorer knyttet til offentlige kunstanskaffelser.
Kan gi spennende muligheter
Forskning, heter det i omtalen på soi.se, viser at kunnskap om de regler som gjelder de nordiske landene, er lav og de praktiske prosessene mange ganger krever ressurser som mindre kommuner og andre små virksomheter ikke har. Gjennom å øke kunnskapen hos kunstnere om de prosessene og metodene som benyttes i de nordiske land og øke synligheten av kommende kunstprosjekter kan utvalget av spennende oppdrag over grensene økes vesentlig. De myndighetspersonene som håndtere slike spørsmål, kan på denne måten forbedre sine rutiner og sin profesjonalitet knyttet til bestilling av kunst og den kunstneriske utviklingen kan få en høyere grad av utveksling gjennom at det grenseoverskridende samarbeidet øker på sikt.
De to bak disse planene mener også at et fellesnordisk «samsyn» og en tydeligere nordisk plattform for offentlig kunst kan føre til at mangfoldet og kvaliteten begunstiges og det legger også et grunnlag for et europeisk framtidig samarbeid for den offentlige kunsten som kan få en betydelig innvirkning på kunstnernes vilkår.
Veiledningen om kjøp av kunst
Ifølge regelverket for offentlige anskaffelser er det tre situasjoner som kan føre til at bare en bestemt leverandør kan levere ytelsen, bl.a. der formålet er å skape eller anskaffe et unikt kunstnerisk verk eller unik kunstnerisk fremføring. I veiledningen til Nærings- og fiskeridepartementet heter det i 18.3.3.1, som gjelder der anskaffelsen gjelder et unikt kunstnerisk verk eller en unik kunstnerisk fremføring:
Unntaket gjelder for det første der formålet med anskaffelsen er å skape eller anskaffe et unikt kunstnerisk verk eller unik kunstnerisk fremføring. For kunstverk er det ofte slik at kunstnerens identitet bestemmer kunstverkets karakter og verdi. Bakgrunnen for unntaket er at valg av slike ytelser som oftest vil basere seg mer på oppdragsgiverens subjektive oppfatning enn hva som er mest økonomisk fordelaktig.
Kjøp av kunst kan enten gjelde kjøp av et allerede eksisterende produkt, for eksempel et maleri som er ferdig, eller gjelde et arbeid som en kunstner skal utføre, for eksempel utsmykking av en bygning. Det må være tale om kunst hvor kunstnerens identitet i seg selv bestemmer kunstverkets unike karakter og verdi.
Eksempel
En kjent kunstner har laget et maleri med motiv hentet fra en kommune i Nord-Norge. Kommunen synes maleriet er vakkert og mener det har god markedsverdi for kommunen. Kommunen ønsker derfor å kjøpe maleriet for å ha det i det nye rådhuset. Kommunen sin subjektive oppfatning av hva slags kunst som vil egne seg til rådhuset vil i slike tilfeller veie tungt og kan tale for at kommunen kan kjøpe bildet direkte fra galleriet som har bildet utstilt.
Bli den første til å kommentere på "Kunst på anbud er krevende – prosjekt skal gi kunstnere og bestillere mer veiledning"