Transportministeriet og fire av de fem regionene i Danmark har i de siste femten årene satt i gang offentlig-private partnerskap uten å ha tilstrekkelig grunnlag for det. Det fremgår av en rapport fra Statsrevisorerne. Samlet sett er det en risiko for at valget ikke er det økonomisk mest fordelaktige for staten og regionene å velge denne prosjektformen. Fordelene ved OPP-prosjektformen skal oppveie de økte finansieringskostnadene.
Prosjektformen offentlig-privat partnerskap ble gjort mulig i Danmark i 2003, nedfelt i lovs form fra juni 2005. I Statsrevisorernes rapport inngår undersøkelser i regi av Rigsrevisionen som omfatter i alt 21 OPP-prosjekter med privat finansiering (ekskl. kommunale prosjekter). Prosjektene er fordelt på 11 statlige og 10 regionale prosjekter, hvor det samlede kontraktgrunnlag utgjør ca. 11 mrd. danske kroner.
Når staten og regionene bygger, skriver Statsrevisorerne i sin rapport til Folketinget, skal det tas økonomiske hensyn. Det innebærer at staten og regionene skal bygge på den økonomisk mest fordelaktige måte. Offentlig-private partnerskap (OPP) kan overveies som prosjektform hvis det samlet sett vurderes som økonomisk fordelaktig.
Oppveies av andre økonomiske fordeler
Da OPP-projektformen med privat finansiering medfører økte finansieringskostnader i forhold til hvis staten eller regionene selv hadde finansiert prosjektet, skal staten og regionene vurdere, om de økte finansieringskostnadene kan oppveies av andre økonomiske fordeler.
Statsrevisorerne konkluderer med at det er utilfredsstillende at Transportministeriet, Region Sjælland, Region Syddanmark, Region Nordjylland og Region Midtjylland ikke har hatt et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag da de valgte OPP-prosjektformen i perioden 2005-2020. Det har ikke vært tilstrekkelig sikkerhet for eller dokumentasjon av at fordelene ved OPP-prosjektformen oppveier de økte finansieringskostnadene.
Der er således risiko for at det samlet sett ikke har vært økonomisk mest fordelaktig for staten og regionene å velge OPP-projektformen.
Ikke transparens
Statens økte finansieringskostnader inngår riktignok i Bygningsstyrelsens 11 OPP-prosjekter, men opplysningene fremgår ikke eksplisitt av de totaløkonomiske vurderingene. Dermed, påpeker Statsrevisorerne, er det ikke transparens om den ekstra finansieringskostnaden som fordelene ved OPP-prosjektformen skal oppveie. En analyse utført av Rigsrevisionen, viser at de økte kostnadene kan være like store som anleggskostnadene.
Bygningsstyrelsen har heller ikke dokumentert de kvalitative forhold som inngår i beslutningsgrunnlaget, heter det. Forholdene er i vidt omfang vurdert basert på subjektivt skjønn og er ikke basert på dokumentasjon som kan etterprøves, ifølge Statsrevisorerne.
Valgte OPP selv om det var dyrest
I 5 av 11 prosjekter har Bygningsstyrelsen anbefalt OPP-projektformen selv om styrelsens egne beregninger viste at den var dyrest.
Ingen av de 4 regionenes beslutningsgrunnlag dokumenterer at OPP-prosjektenes økonomiske fordeler oppveier de økte finansieringskostnaden ved prosjektformen. For 7 av regionenes 10 prosjekter er det ikke utarbeidet analyser som sammenligner OPP-prosjektformen med et totalentrepriseprosjekt før det ble truffet beslutning om valg av prosjektform. To regioner valgte OPP-prosjektformen, selv om den ble ansett for at være dyrere, mens de to øvrige ikke har utarbeidet økonomiske sammenligninger mellom prosjektene.
Bli den første til å kommentere på "Dansk revisorsmekk til stat og regioner som har valgt offentlig-privat partnerskap"