Svensk kommunalsektors kjøp av velferdstjenester fra private leverandører har økt fra nær 10% av sektorens totale utgifter i 2006 til nær 15 % i 2020. For det meste er dette private, kommersielle aktører – ideelle leverandører står bare for en brøkdel. Dette viser en fersk statistikk, som også avdekker at pandemien har gjort at utviklingen i kjøp av velferdstjenester fra private er flatet ut.
Tallene for 2020 foreligger nå, og SKR melder at velferdstjeneste-kjøp oppgikk til 186 milliarder mot 182 milliarder året før. Kommunene kjøper ekstern virksomhet på dette området for 17,2% av sine totale utgifter, mens tilsvarende for regionene er 18,3%. Som andel av kommunesektorens totale kostnader er dette en svak nedgang. I løpende priser utgjorde veksten i 2020 1,8%, mens økningen i 2019 var på 5,5%.
Pandemien
Sjeføkonom Annika Wallenskog i SKR forklarer i en pressemelding den forsiktige kostnadsøkningen med pandemien. Kjøp av virksomhet har økt over tid, men siden har to hendelser bremset utviklingen – pandemien er den ene, avmattingen av migrantbølgen i 2015/2016 er den andre. Over de siste 15 årene er sektorens kjøp til velferdsformål økt fra 70 til 186 milliarder i løpende priser.
Volummessig er det kjøp fra private som utgjør den største andelen – 84%. Forklaringen er reformer som har gjort det lettere for private tjenesteleverandører å etablere seg på området. Kjøp fra private har de siste 15 årene øket fra 59 til 157 milliarder, viser SKRs statistikk.
Kjøp fra andre offentlige
Kommunene alene kjøper velferdstjenester fra offentlige leverandører for 57 milliarder, hvorav halvparten er kjøp fra en annen kommune eller en region. 13 av de 57 milliardene er kjøp fra andre kommuner, for en stor del kjøp av pedagogisk virksomhet, f.eks. kjøp av skoleplasser i en annen kommune. Kommunenes kjøp fra regionene utgjøres for det meste av kjøp innenfor området helse og omsorg, i det vesentlige transporttjenester.
I Sverige har det vært en debatt om bruk av ideelle eller private, kommersielle aktører i velferdsområdet. Det er vanskelig, skriver SKR, å lage en analyse av utviklingen for ideelle innen velferden – hvis formål er ikke er gevinst, men samfunnsmessig nytte. Statistikken viser at kommunene i 2020 benyttet seg av 88 private, kommersielle foretak og 16 ideelle. For regionene er tallene 16 private, kommersielle og en ideell (forening, stiftelse e.l.). De ideelles andel av de totale kostnadene samlet for kommuner og regioner er 1,7%.
Bli den første til å kommentere på "Pandemien bremset svensk kjøp av velferdstjenester fra private"