Regjeringen vil kutte i statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. I endringsforslaget til statsbudsjettet for 2022 kutter Støre-regjeringen 40 mill i de foreslåtte bevilgninger. 20 statlige virksomheter blir rammet. Men statsregnskapet har ikke data som viser konsulentbruk avgrenset til kommunikasjonsbransjen. Det betyr at regjeringen først i 2023-budsjett kommer med hvilke rammer de mener staten skal holde seg innenfor når det gjelder kjøp av konsulenttjenester.
Dette fremgår av de endringene i Solberg-regjeringens statsbudsjett-forslag som den nye regjeringen har lagt frem (Prop. 1 S Tillegg 1 – (2021 – 2022). Regjeringen, heter det, legger vekt på at statlige virksomheter har en effektiv bruk av ressursene. Regjeringen vil kutte i konsulentbruken i staten ved å utvikle egen kompetanse og redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Den arbeider med nærmere retningslinjer for virksomhetenes kjøp av tjenester fra konsulentbransjen. Virksomhetsledere må være bevisste på når det er hensiktsmessig å kjøpe konsulenttjenester fremfor å bygge opp kompetanse i egen organisasjon, understreker regjeringen.
Konsulenttjenester benyttes i staten hovedsakelig i forbindelse med digitaliserings-prosjekter og utvikling av IKT-løsninger (til sammen 5,3 mrd. i 2020) og i forbindelse med planlegging av større bygge- og infrastrukturprosjekter (bl.a. vei- og jernbaneprosjekter mv., til sammen 5,6 mrd. i 2020). Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv. summerte seg til 657 mill. i statsregnskapet for 2020. I tillegg ble det regnskapsført utgifter til konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss med til sammen 429 mill.. Mesteparten av konsulentbruken i staten skjer i virksomhetene utenfor departementene.
Manglende bestiller-kompetanse
Blant annet Riksrevisjonens Dokument 3:6 (2016–2017) peker på utfordringer med utstrakt bruk av konsulenter. Utfordringene knytter seg blant annet til manglede bestiller – kompetanse hos offentlige oppdragsgivere, avhengighet av konsulenter i langvarige oppdrag og uklare linjer mellom konsulenter og oppdragsgivere. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) med å utarbeide sentrale retningslinjer for konsulentkjøp.
Regjeringen vil redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjons-bransjen. Til sammen foreslår regjeringen en reduksjon på 40 mill. i bevilgningene til de 20 statlige virksomhetene som har regnskapsført mest på artskonto 672 Konsulent – tjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv. i de to siste regnskapsårene. Ifølge DFØs veiledning for bruk av standard kontoplan skal artskonto 672 benyttes både ved kjøp av tjenester knyttet til kommunikasjons – og informasjonsrådgivning, kjøp av rådgivningstjenester til organisasjonsutvikling, rekruttering og lignende, og kjøp av tjenester til design, språkvask, visuell profil og lignende.
Ikke gode nok data
Statsregnskapet har ikke data som viser konsulentbruk avgrenset til kommunikasjonsbransjen. Det er derfor ikke klart hvilke av kostnadselementene på artskonto 672 som veier tyngst hos de virksomhetene som har ført på denne kontoen i virksomhetsregnskapene.
Det videre arbeidet med å begrense statlige virksomheters kjøp av konsulenttjenester ses i sammenheng med det pågående arbeidet med sentrale retningslinjer for konsulentkjøp og arbeidet med å erstatte ABE-reformen med målrettede prosesser og effektivitetsmål. Regjeringen vil arbeide videre med rammer for statlige virksomheters kjøp av konsulenttjenester, og legger opp til å komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.
Bli den første til å kommentere på "20 statlige virksomheter får mindre å kjøpe kommunikasjonshjelp for i 2022"