Myndighetsutøvelse er unntatt fra anskaffelsesrettens område. Men svenske kommuner kan trolig – gjennom samarbeid mot felles mål og uten interesse fra markedet – unnta flere områder fra kravet om konkurranseutsetting. Det fremgår av en fersk ekspert-rapport, der det imidlertid poengteres at det er helt ukjent hvor langt EU-domstolen vil og kan strekke seg når det gjelder slike unntak. Poenget er å være svært presise i hva man samarbeider om – ikke hele miljøområdet, men f.eks. bare avfallshåndtering.
Expertgruppen för studier i offentlig ekonomi (ESO) – en selvstendig gruppe under Finansdepartementet i Sverige – har fått utarbeidet rapporten «Med gemensamma krafter – en ESO-rapport om kommunal avtalssamverkan». Olle Lundin, professor i forvaltningsrett ved Uppsalas universitet står bak rapporten.
Lundin slår fast at det er mulig for kommuner å samarbeide om oppgaver som innebærer kommunal myndighetsutøvelse. Noen ganger kan kommunalt samarbeid ha anskaffelsesrettslige konsekvenser, men myndighetsutøvelse og et såkalt «Hamburg-samarbeid» er viktige unntak.
«Hamburg-samarbeid»
Når det gjelder «Hamburg-samarbeid», sikter det til en dom i EU-domstolen, Hamburgdommen. Der var det spørsmål om flere tyske kommuner som samarbeidet om avfallshåndtering og hjalp hverandre på ulike måter for å oppfylle det felles mål. En privat aktør mente at oppgaven burde vært konkurranseutsatt. Kommunen burde ha sjekket med markedet om private kunne være interessert i å utføre oppgaven, mente den private aktøren.
EU-domstolen kom til, ifølge Lundin, at ettersom de aktuelle kommunene hadde et felles mål, avfallshåndtering, og at ingen privat aktør ville ha noe å tjene på samarbeidet, gjaldt unntaket fra anskaffelsesreglene.
Felles, allmennyttige mål
Lundin konkluderer med at svenske kommuner og regioner kan samvirke på områder der det finnes felles, allmennyttige mål. Slike målsettinger, heter det finnes på alle områder med særlovgivning. Av praksis og av EU-direktiv fremgår det også at frivillige oppgaver for kommuner og regioner kan inngå i et «Hamburg-samarbeide».
I flere dommer har EU-domstolen slått fast at offentlige oppdragsgivere kan samarbeide med hverandre om det finnes et felles, allmennyttig mål og om ingen privat aktør kan ha fordeler av samarbeidet. Det er ikke nødvendig med et virkelig samarbeid. Den holde med at aktørene, hvor for seg, bidrar, direkte eller indirekte til å oppfylle det felles målet.
Støttevirksomhet kan unntas
Den siste av dommene fra EU-domstolen kom sommeren 2020 og klargjør at såkalt støttevirksomhet, så som administrasjon av lønninger og personal, IT-virksomhet, eiendomsforvaltning m.m., som er nødvendig for å virkeliggjøre det felles målet, også kan inngå i et «Hamburg-samarbeid» og dermed unntas fra anskaffelsesreglene, skriver Lundin.
Når det gjelder det felles allmennyttige målet for et samarbeid mellom kommuner, viser eksempler fra rettspraksis at det handler om relativt spesifikke og avgrensede målsettinger. Avfallshåndtering og samordning av redningstjenester er temmelig spesifikt og avgrenset, påpeker Lundin, og nevner at Upphandlingsmyndigheten også foreslår snørydding som et område man kan samarbeide om.
Graden av presisjon avgjør
Han fremhever at det er graden av presisjon som gjelder, ikke hele virksomhetsområdets, men en del av et område. Ikke en kommunes hele miljøarbeid, men bare avfallshåndteringen, ikke hele redningstjenesten, bare ledelsen og samordningen.
Det er imidlertid helt ukjent hvor langt EU-domstolen vil og kan strekke seg når det gjelder dette unntaket, heter det i Lundins rapport. Jo videre felles mål som godtas, desto større unntak fra anskaffelsesreguleringen. Et unntak skal dessuten tolkes restriktivt.
Bli den første til å kommentere på "Svensk kommune-samarbeid kan åpne for flere unntak fra anskaffelsesretten"