Det er ikke forbudt etter anskaffelsesregelverket å avvise hverken tilbud eller tilbydere som medvirker til brudd på menneskerettighetene i konfliktområder, slås det fast i en fersk rapport. Her tas det til orde for å lage veiledning om hvordan offentlige innkjøpere kan og skal påse at tilbydere overholder menneskerettighetene i konfliktområder, og at tilbydere som medvirker til brudd på disse retningslinjene, kan avvises av offentlige innkjøpere. Det må også utarbeides standard kontraktsvilkår til formålet, heter det.
LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp står bak rapporten «Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder».
Det finnes i dag bestemmelser i anskaffelsesregelverket som kan hindre at offentlige innkjøpere benytter leverandører som medvirker til brudd på internasjonale menneskerettigheter (IHRL) og krigens folkerett (IHL) i konfliktområder. Erfaringer viser imidlertid at det ikke er praksis i Norge for hverken å stille kontraktskrav om dette eller å avvise tilbydere som medvirker til brudd på disse bestemmelsene.
Ivaretas norske forpliktelser?
Det er uheldig at det ikke er vist til UNGP (FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter) og overholdelse av IHL og IHRL i konfliktområder i veiledningen til Nærings- og fiskeridepartementet om samfunnsansvar, heter de ti rapporten. Det er grunn til å stille spørsmål om Norges folkerettslige forpliktelser etter IHL og politiske forpliktelser etter UNGP er tilstrekkelig ivaretatt gjennom dagens praktisering av anskaffelsesregelverket.
I 2015 lanserte regjeringen en nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. – Vi mener at i tråd med regjeringens egen handlingsplan for ansvarlig næringsliv må offentlige oppdragsgivere, som følge av UNGP, stille krav om overholdelse av folkeretten også i konfliktområder i konkurransegrunnlaget der det foreligger en risiko for slike brudd ved gjennomføring av kontrakten, skriver forfatterne av rapporten.
Bare knyttet til produksjon
Fokus i veiledningene både fra NFD og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ, tidligere Difi) som er utarbeidet i samarbeid med Etisk Handel Norge, synes videre å være knyttet til produksjonen. Det er derimot lite eller ingen fokus på at det offentlige også skal unngå å inngå kontrakter med leverandører som (ellers) i sin virksomhet medvirker til brudd på menneskerettighetene i konfliktområder.
-Vårt syn er at offentlige oppdragsgivere, som følge av UNGP, i utgangspunktet bør praktisere avvisningsreglene slik at en leverandør avvises, når oppdragsgiver er kjent med at leverandøren har medvirket til brudd på menneskerettighetene i konfliktområder siden UNGP stiller særlig høye krav til statene i slike tilfeller.
Handlingsrommet ikke tydelig
Det er heller ikke i veiledningene fra hverken NFD eller DFØ og Etisk Handel Norge tydelig hvilket handlingsrom oppdragsgivere har til å avvise leverandører som har medvirket til brudd på menneskerettighetene i konfliktområdene.
– Vår anbefaling er at NFD og DFØ utvikler veiledere og standardvilkår til anskaffelsesregelverket som skal sikre at oppdragsgivere oppfyller de krav som følger av UNGP om at offentlige anskaffelser ikke bidrar til brudd på IHL og IHRL i konfliktområder.
Bli den første til å kommentere på "Brudd på menneskerettigheter i konfliktområder – den «glemte» avvisningsgrunnen"