Matvalget (II): Innkjøpere må ha en aktiv mat- og måltidspolitikk

Offentlige innkjøpere og organisasjonene rundt må ha en aktiv mat- og måltidspolitikk, og politikkområdet må prioriteres og forvaltes. Det sier leder i Matvalget, Marte von Krogh, når Anbud365 spør om de viktigste av deres prosjekt-erfaringer offentlige innkjøpere kan dra nytte av. Det holder ikke å lande en rammeavtale og tenke at alt løser seg av seg selv, fremholder hun. Kanskje går det an på innkjøp av elbiler, men ikke i mat- og måltidssektoren, som består av kontinuerlige innkjøp og levd liv hver dag. Det krever en organisasjonsstruktur og en organisasjonskultur som må bygges, forvaltes og følges opp.

Anbud365 har tidligere omtalt rapporten «Økologisk mat i sjukehus – Status og behov for oppfølging» om Grønt sykehus-prosjektet hvor flere helseforetak jobbet for å utvikle en mer miljøvennlig måltidspolitikk. Rapporten ble i sin tid skrevet av NORSØK på vegne av Matvalget. Nå har vi snakket med leder i Matvalget, Marte von Krogh, om deres arbeid innen bærekraftig mat i offentlige kjøkken. Dette er andre artikkel i en serie av tre, den første finner du her, den tredje ble publisert 3. januar 2022.

Matvalget samarbeider med kommuner, fylkeskommuner, kulturaktører og andre virksomheter rundt om i Norge. De veileder alt fra barnehager og skolekantiner til sykehjem og eldrehjem – også private virksomheter, men de fleste oppdrag er i offentlig sektor. En privat aktør de har jobbet med nylig er Olaviken alderspsykiatriske sykehus som eies av NKS (Norske Kvinners Sanitetsforening).

Flere gode prosjekter

– Vi har de siste årene hatt gode prosjekter sammen med fylkeskommuner og kommuner, forteller von Krogh. Viken fylkeskommune, for å bruke det som et eksempel, vedtok i 2020 at skolekantinene skal følge Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i videregående skole, og at maten som serveres skal være sunn, bærekraftig og ha en økologisk andel på minst 30 %. Vår rolle i denne satsningen er å bistå fylkeskommunen så vel som fylkets skoler, enten disse eier kantinedriften selv eller kjøper kantinetjenester, med å nå vedtatte mål.

I tillegg til de ambisiøse helse- og miljømålene for en bærekraftig kantine, testes det også ut gratis skolemat i noen utvalgte skoler. Viken fylkeskommune har 58 videregående skoler. Konsekvensene ved å legge om til en mer bærekraftig måltidspolitikk er vidtrekkende og påvirker mange, konstaterer hun.

Barnehager i Oslo

Matvalget har også prosjekter med kommunale barnehager i Oslo. I likhet med skolene i Viken, har Oslo-barnehagene et politisk vedtatt mål om 50 % økologiandel som de skal etterleve og som ikke kan nås med en meny bestående av polarbrød og tubeost. – Vi jobber med barnehagene for å komponere menyer som er smaksrike og gode for små unger, og som er laget av rimelige og sunne råvarer som kan kjøpes økologisk fra leverandører innenfor kostøre, fremhever hun.

De hadde tidligere et samarbeid med bydel St. Hanshaugen, hvor barnehagene samlet sett nådde 35 % økologisk i løpet av prosjektperioden. Enkelte av dem passerte også 50 %-målet. Endringene ble innført innenfor matbudsjettet til barnehager i Oslo kommune, som da var på 165 kroner per barn per måned. I år jobber de sammen med bydelene Østensjø og Søndre Nordstrand og 24 av barnehagene der. – I dette prosjektet har vi også jobbet med å øke forbruket av grønnsaker, utvikle sesongbaserte, kjøttfrie menyer, i tillegg til at vi har jobbet mye med å tallfeste matsvinn og redusere dette, forteller von Krogh. Vi ser at i våre prosjekter oppstår det positive ringvirkninger utover det å skulle nå politiske mål: Å lage mer mat fra bunnen av er motiverende og meningsfullt for de som jobber i kantiner eller lager mat i barnehager.

– Hvilke av deres prosjekt-erfaringer kan offentlige innkjøpere på best mulig måte ta i bruk?

– Vår erfaring, og dette støttes også av forskning, tilsier at man i offentlig sektor har et forbedringspotensial i å følge opp avtalene man inngår for å sikre at kravene man har stilt etterleves. Det er dessverre for få offentlige innkjøpere som faktisk følger opp eller gjør god analyse av egen innkjøpspraksis underveis, slår hun fast. Det er naturligvis feil å påstå at alt er likt. Vi har også mange gode erfaringer med offentlige innkjøpere og en del av vår jobb er å samle på gode erfaringer og bygge nettverk på tvers av dem som har klart å gjennomføre en mer bærekraftig måltidspolitikk. Vi setter vår lit til at offentlige virksomheter fremover benytter det tilbudet som DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) har i ambisjonen om at offentlig sektor skal gjennomføre mer grønne og innovative anskaffelser.

Viktigste erfaring

Matvalgets viktigste erfaring er nok at offentlige innkjøperne og organisasjonene rundt må ha en aktiv mat- og måltidspolitikk, og at politikkområdet må prioriteres og forvaltes. Det holder ikke å lande en rammeavtale og tenke at alt løser seg av seg selv. Kanskje går det an på innkjøp av elbiler, men ikke i mat- og måltidssektoren. Denne sektoren består av kontinuerlige innkjøp og levd liv hver dag. Det krever en organisasjonsstruktur og en organisasjonskultur som må bygges, forvaltes og følges opp.

Faktaboks: Hva er et bærekraftig måltid?

Matvalget er en ideell veiledningstjeneste uavhengig av kommersielle økonomiske interesser som jobber for å fremme mer bærekraftige matsystemer. Økologiske landbruksmetoder utgjør en viktig veiviser for den retningen utviklingen bør ta, ifølge Matvalget, som eies av organisasjonen Debio. Debio har merket mat og utviklet økologien i over 30 år, og forvalter, regulerer og kontrollerer i dag økologisk produksjon og regelverk i Norge – på oppdrag fra norske myndigheter. Sentralt i Matvalgets veiledning er konseptet «Et bærekraftig måltid». Seks råd beskriver hvilke ingredienser som må til for at maten man serverer blir bærekraftig: