En av fem kjøpmenn i distriktene rapporterer at kommunale reguleringer for offentlig innkjøp er en hindring for utvikling av nye eller eksisterende tilleggstjenester fra deres side. Kommuners ulike tolkninger av lov om offentlige anskaffelser er en av hovedutfordringene distriktskjøpmennene møter. Om man kan stimulere til mer offentlig innkjøp gjennom å lette/endre på regelverket for offentlige anskaffelser i distriktskommuner, bør tas opp på sentralt, statlig nivå, fremgår det av en rapport.
I rapporten «Tilleggstjenestene i Merkur» presenterer Oxford Research funn fra gjennomgang av resultater og effekter av tilleggstjenester i Merkur-kommunene. Oppdragsgiver er Distriktssentret, som er et nasjonalt kompetansesenter med formål å styrke kommuners og regioners evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn.
Norge har i dag rundt 940 distriktsbutikker eller bygdebutikker. 585 butikker (60%) deltar i Merkur-programmet, som er et nasjonalt kompetanse- og utviklingsprogram for distriktsbutikker – i regi av Distriktssenteret.
Kommunen viktig
Ifølge rapporten er kommunen en typisk brukergruppe for 30 av butikkene, oftest handler dette gjerne om utkjøring av varer, serviceskyss og at den lokale barnehagen eller skolen kjøper matvarer fra lokalbutikken. I Suldal har det vært gjennomført et prosjekt hvor kommunen har lagt til rette for at lokale butikker kan delta i anbudskonkurranser.
De kvalitative intervjuene forteller likevel, heter det i rapporten, at det kan være krevende å få med kommunen på samarbeidsprosjekter og at kommunale anbudskonkurranser ofte ikke er tilrettelagt for små matbutikker.
Offentlige innkjøp en hindring
Nærmere en av fem kjøpmenn rapporterer i rapporten om at kommunale reguleringer for offentlig innkjøp er en hindring for utvikling av nye eller eksisterende tilleggstjenester. Offentlige innkjøp er svært viktig for mange små og mellomstore bedrifter. Salg av dagligvarer til skole, barnehage, SFO eller omsorgsbosteder kan utgjøre mellom fem til ti prosent av årsomsetningen for en nærbutikk.
I 2019 la regjeringen frem en stortingsmelding om offentlige innkjøp: Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Her blir det bl.a. pekt på at offentlige innkjøp også kan brukes som virkemiddel for å nå andre viktige samfunnsmål. EU-kommisjonen har også vært en pådriver for at offentlige innkjøp skal bidra til vekst og arbeidsplasser som er bærekraftige og sosialt inkluderende.
Handlingsrom
Regelverket gir innkjøper handlingsrom til å trekke inn også andre samfunnshensyn. På tross av at regelverket støtter opp om at kommuner kan handle lokalt, er det flere av våre respondenter og informanter som hevder at kommunene kunne ha vært en enda større bruker av nærbutikken, heter det i rapporten fra Oxford Research, der det anbefales at denne utfordringen løftes opp på programnivå for å løses sentralt.
Dette er, heter det, problemstillinger som bør reises på statlig nivå med diskusjoner om hvorvidt man kan etablere tettere forretningsrelasjoner mellom kommune og distriktsbutikk, samt stimulere til mer offentlig innkjøp gjennom å lette/endre på regelverket for offentlige anskaffelser i distriktskommuner.
Bli den første til å kommentere på "Distriktskjøpmenn: Kommunal innkjøpspraksis hindrer utvikling"