Dersom rammeavtalens høyeste verdi eller største kvantitet ikke oppgis, brytes prinsippene om åpenhet og likebehandling. Når denne grenseverdien – «makstaket» er nådd, gjelder ikke rammeavtalen lenger – den har ikke lenger noen virkning. Dette slår Högsta förvaltingsdomstolen i Sverige fast i to avgjørelser.
Sak 196-21 for Högsta förvaltningsdomstolen gjelder en rammeavtale for gulvarbeider, oppdelt i to geografiske områder. Tre tilbydere kom med på avtalen, klageren er rangordnet som nr. 2 i begge områdene.
I anbudsdokumentene hadde oppdragsgiveren antydet et omtrentlig volum pr. år for det aktuelle prosjektet på 6,5 mill. Noen spørsmål knyttet til rammeavtalens maksimale omfang – rammeavtalens «tak», har ikke domstolen kunne finne.
Åpenhet og likebehandling
Domstolen viser i sin avgjørelse til EU-domstolens avgjørelse i saken Simonsen&Weel (C-23/20. Dersom oppdragsgiveren ikke angir den høyeste verdi eller den største kvantiteten på den aktuelle typen rammeavtale, betyr det at åpenhetsprinsippet og hensynet til likebehandling av de leverandørene som berøres av avtalen, blir tilsidesatt, slår Högsta förvaltningsdomstolen fast.
Det er av stor betydning for den enkelte tilbyder å angi slike «tak», heter det, fordi da kan den enkelte tilbyder bedømme egen kapasitet opp mot forpliktelsene som følger av rammeavtalen. Opplysninger om største kvantitet eller høyeste verdi kan fremgå av kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget. Når grenseverdien nås, har ikke rammeavtalen lenger noen virkning, slår domstolen fast.
Rammeavtaler generelt
Oppdragsgiveren i den konkrete saken som den svenske domstolen håndterte, anførte at EU-domstolen bare gjaldt rammeavtaler med en leverandør, ikke som i den svenske saken, nemlig flere leverandører. Högsta förvaltningsdomstolen fremholder imidlertid at det i EU-domstolens resonnement ikke er noe som taler for at domstolens konklusjoner ikke skulle gjelde for rammeavtaler generelt.
Samme problemstilling, annen sak
Samme problemstilling er også tema i en annen sak for Högsta förvaltningsdomstolen (6151-6159-20). En forskjell er at i denne saken hadde oppdragsgiveren angitt de historiske kvantiteter og kostnader i tillegg til å redegjøre for bestillerens behov, at behovene kan variere og dermed over-/underskrides. Men det holde rike, konstaterer domstolen, også i denne saken har oppdragsgiveren ikke oppfylt kravet til å angi høyeste verdi eller største kvantitet – og således brutt prinsippene om åpenhet og likebehandling.
Bli den første til å kommentere på "Brudd på grunnleggende prinsipper – oppgav ikke rammeavtalens «makstak»"