Anbefaling fra forskere: Prioriter blant samfunnshensynene i en anskaffelse

Kanskje bør ikke en og samme anskaffelse rettes inn mot alle de aktuelle samfunnshensynene. Forskerne i en fersk svensk rapport anbefaler å prioritere hensynene – veie ambisjonsnivået mot graden av kompleksitet. I det minste bør det oppgis i konkurransegrunnlaget hvilket innovasjons-, miljø-, klima- eller sysselsettingsmål anskaffelsen sikter mot. Det er nemlig ikke alltid så tydelig hvilke mål en enkelt anskaffelse tar sikte på å styre etter, heter det.

Konjunkturrapporten «Offentlig upphandling – i gränslandet mellan ekonomi och juridik» fra SNS (Studieförbundet Näringsliv och Samhälle) er tidligere omtalt her på Anbud365. SNS er en uavhengig ideell forening er en arena for kunnskapsbasert dialog om viktige samfunnsspørsmål.

I rapporten konstaterer forskerne bl.a. at det på tross av at regelverket er relativt detaljert, åpner det for et betydelig strategisk handlingsrom for oppdragsgiveren ved gjennomføringen av konkurransen. Hvilken kvalitet som til slutt leveres, avhenger i stor grad av kontraktsvilkår og oppfølgingsrutiner.

Går over til løpende fakturering

Fra et økonomisk perspektiv bør det finnes en kopling mellom evalueringsmodell, de krav og kriterier som ligger til grunn for valget av leverandør og kontraktsvilkårene. Eksempler fra praksis viser at det ikke alltid er tilfellet, og det finnes eksempler på at anskaffelsen fra gjennomføring til realisering går over til å bli en leveranse basert på løpende fakturering.

Eksisterende og prøvet praksis viser strategiske muligheter som ikke benyttes i offentlige anskaffelser i Sverige, heter det i rapporten. En slik mulighet er å basere kontraktstildelingen på tidligere leveranser. Andre strategiske verktøy som kan benyttes for å øke incitamentene for å delta for foretak som ellers ville ha hatt vanskelig for å konkurrere om kontrakt, finnes også. Ett av disse dreier seg om et program for å begunstige visse typer foretak, såkalt positiv særbehandling – et annet er bruk av reserverte kontrakter.

Legge til rette for kombinasjonstilbud

Det sistnevnte kan f.eks. innebære at visse delkontrakter reserveres for foretak som hittil ikke ha fått kontrakt, skriver forskerne i rapporten. For å begunstige foretak av noenlunde størrelse kan et alternativ også være at oppdragsgiveren setter en grense for hvor mange delkontrakter som kan tildeles en og samme tilbyder. En annen grunn til å dele opp en anskaffelse i mer enn en kontrakt er at den gjør det mulig å legge til rette for kombinasjonstilbud, hvilket under visse omstendigheter kan være en fordel for oppdragsgiver.

Hva så med ulike samfunnsmessige krav i en anskaffelse, f.eks. sysselsettingskrav, hensyn til små og mellomstore foretak, miljø, sosiale hensyn og innovasjon? Spørsmålet er om anskaffelsen skal sees i en politisk sammenheng eller i et virksomhetsmessig perspektiv. Muligheten for å følge opp hensynene – den poltikken som føres via anskaffelsen – er begrenset, heter det. Det skyldes bl.a. mangelen på den typen offentlig statistikk som kreves for en ordentlig analyse.

Ikke alltid tydelige mål

Heller ikke er det, fremholdes det i rapporten, alltid så tydelig hvilke mål en enkelt anskaffelse tar sikte på å styre etter. En anbefaling fra forskerne er derfor at allerede i konkurransedokumentene angi hvilke innovasjons-, miljø-, klima- eller sysselsettingsmål som anskaffelse tar sikte på å bidra til. En annen anbefaling er å veie ambisjonsnivået mot graden av kompleksitet og prioritere hensynene. Kanskje trenger ikke en og samme anskaffelse rettes inn mot alle hensynene?