(En Anbud365-kommentar) Flere universiteter registrerer for tiden budsjettsprekk av til dels store dimensjoner i ulike investeringer. At statlige investeringsprosjekter sprekker, er ingen nyhet. Men like hoderystende likevel. Partene slåss om hvem som skal betale for merkostnadene. I all offentlighet. Slikt koster tid, penger og omdømme. Her er jo staten leverandør til staten, og alle involverte får alle pengene til investeringer av Stortinget – av den statlige felleskassen, som til syvende og sist må dekke morroa når det ikke lykkes å holde seg innenfor rammene. Noen mekanisme om fordeling når budsjettsprekk kommer, er åpenbart ikke i avtalene. Men det er trolig så mye spilleregler og prestisje at vinter og vår går med til møter og krangling. Anbud365 er rystet. Hvor er de ansvarlige statsrådene?
Anbud365 leser en rekke artikler i Khrono om Statsbygg som er byggherre for universitetsbygg i Norge og hvor det på tross av grundig planlegging med kravspesifikasjoner, tidsplanlegging og kostnader ikke makter å levere i henhold til avtalene med de ulike universitetene. Khrono er en uavhengig nyhetsavis for høyere utdanning og forskning.
Det er i den senere tid eksempler fra Norges miljø-og biovitenskapelige universitet, NMBU og Universitetet i Tromsø, UiT. Tidligere UiT-rektor, nå professor ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, Anne Husebekk skriver i Khrono at da Medisin- og helsefagbygget på UiT i Tromsø skulle utvides, ble oppgradering av dyreavdelingen et vesentlig element. Tidsplanen ble stort sett fulgt under byggingen av MH2. Et viktig unntak var dyreavdelingen. Den skulle vært ferdig i 2018, men er fremdeles ikke ferdigstilt.
Hvem skal dekke regningen?
Det er Statsbygg som er byggherre for universitetsbygg i Norge, påpeker hun, og det gjøres grundig planlegging med kravspesifikasjoner, tidslinje og kostnader når nye bygg skal reises. Hvem skal ta ansvaret? Statsbygg har ansvaret. Statsbygg er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. UiT er underlagt Kunnskapsdepartementet. To statlige institusjoner kan ikke gå til rettsak mot hverandre. Det er ingen «sivile» virkemidler som kan brukes. Og Kunnskapsdepartementet har sagt at de ikke vil dekke utgiftene til UiT. Så hvem må nå dekke regningen, når Statsbygg ikke holder kontrakten? Det er UiT, skriver Husebekk.
Norges tekniske- og naturvitenskapelige universitet, NTNU har en tilsvarende sak gående mot Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ) når DFØ ikke klarer å ferdigstille en ny ERP-løsning for de fire store universitetene, BOTT og forlanger at NTNU skal kompensere DFØ de utgiftene DFØ har pådratt seg i sin mangel på kompetanse og kvalitet når systemene skulle ferdigstilles når NTNU har utsatt oppstart nettopp av en uferdig og mangelfull løsning.
Ingen løsning
Taper 27 millioner på at NTNU utsetter nytt datasystem, heter det i en Khrono-reportasje om saken. Ifølge møtereferater som Khrono har fått innsyn i. Direktoratet skal ha argumentert med at utsettelsen ikke bare skyldes problemer med de nye systemene, men også at NTNU ikke var godt nok forberedt. På møtet skal det ha blitt skissert flere former for løsning på økonomifloken. Men, etter det Khrono kjenner til er det ennå ikke kommet til noen løsning med tanke på hvordan DFØ skal dekke inn de tapte inntektene.
Forleden ble vi kjent med ytterligere en sak i samme gate. På et styremøte tidligere denne uken orienterte universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo (UiO) om at det nye Vikingtidsmuseet kan bli én milliard dyrere enn planlagt. Statsbygg, som er byggherre for det nye museet, forventer at kostnaden blir 3,14 milliarder kroner. Den originale kostnadsrammen er 2,14 milliarder.
Serie med budsjettsprekk
Det nye museet er det siste i en serie budsjettsprekker fra Statsbygg, fremholder Khrono i sin reportasje, og lister opp:
- I 2018 vedtok Stortinget å bruke 6,145 milliarder på UiOs nye Livsvitenskapsbygg på Gaustad i Oslo. Høsten 2020 ble det klart at bygget ville bli én milliard dyrere enn planlagt. Etter dette ble det klart at Oslo universitetssykehus (OUS) også skulle inn i bygget, og bidra til kostnadene.
- Den siste prislappen for Livsvitenskapsbygget er 11,6 milliarder kroner. 5 milliarder mer enn antatt.
- Det nye Veterinærbygget ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) i Ås endte også opp med å koste 1,3 milliarder mer enn planlagt, viser de siste tallene fra Kunnskapsdepartementet. Her var Statsbygg også byggherre.
Ingen styringsmekanismer?
I tillegg til en, slik vi ser det, meningsløs diskusjon om hvem som skal bære utgiftene når en statlig leverandør ikke overholder sine forpliktelser, finns det åpenbart overhodet ingen styringsmekanismer i avtalene mellom de statlige aktørene som kan iverksette sanksjoner og tiltak for å få prosjektene på rett spor. Anbud365.no mener dette avdekker fullstendig fravær på etatsstyring fra de respektive departementers side. I tillegg konstaterer vi at alle de virksomheter som her omtales, får en stor del- det meste – av sine penger over det samme statsbudsjettet. I høy grad gjelder det investeringer.
Bli den første til å kommentere på "Når staten er leverandør til staten"