Å endre krav til offentlige anskaffelser kan gi bedre regulering av og kontroll på luftfarten. Det fremgår av en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Blant foreslåtte tiltak er å ikke tillate samarbeid om å vinne offentlige anbud og innføre en Oslo-/Norgesmodell tilpasset luftfarten for offentlige anbud. Det tas til orde for at alle nordiske land tar i bruk Oslo/Norges-modellen for å sikre seriøsitet i arbeidslivet i offentlige anskaffelser.
TØI har fått i oppdrag av LO å utrede ulike modeller for organisering av luftfarten. Resultatet foreligger nå i rapporten «Organiseringen av luftfarten i en europeisk virkelighet», der TØI-forskeren Inga Margrete Ydersbond analyserer hvordan norsk luftfart er organisert i dag og drøfter hvordan sektoren kan organiseres annerledes innenfor EØS-regelverket.
Økt konkurranse legger sterkt press på ansattes lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten, heter det i rapporten. Etter at norske flyselskaper de siste tiårene har tilpasset seg det europeiske luftfartsmarkedet har kabinansatte i norske flyselskaper blitt en lavtlønnet yrkesgruppe.
Endre anskaffelseskrav
I studien anbefaler forskeren en rekke konkrete tiltak for bedre å regulere selskapsstrukturene i luftfarten og gjennomføre bedre kontroll på nasjonalt, nordisk og EU-nivå. Disse er bl.a. å endre krav til offentlige anskaffelser, ikke tillate samarbeid om å vinne offentlige anbud og innføre en Oslo-/Norgesmodell tilpasset luftfarten for offentlige anbud. At alle nordiske land tar i bruk Oslo/Norges-modellen for å sikre seriøsitet i arbeidslivet i offentlige anskaffelser høer også med blant forslagene.
En mulighet for å bidra til å sikre solide standarder på er å ikke tillate samarbeid mellom ulike selskaper om å vinne offentlige anbud, fremholdes det i rapporten. Dette innebærer at det er tydelig hvilken aktør som vinner et anbud. Å vinne et anbud sammen med andre parter skal ikke være en mulig måte å innføre «snik-wet leasing», eller andre måter å innføre uønskede/useriøse standarder for lønns- og arbeidsvilkår, hverken i luftfarten eller i andre bransjer. Det kan oppstå uklare ansvarsforhold når det er flere selskaper som vinner en kontrakt sammen, og det kan i tillegg være vanskeligere for offentlige oppdragsgivere å følge opp eventuelle underleverandører og dermed sikre at alle vilkårene i en kontrakt blir oppfylt.
Hadde ikke vunnet anbudet
For å sikre et flytilbud kjøper staten tjenester gjennom såkalte FOT-ruter. Ordningen skal sikre et tilbud der det er lite sannsynlig at flyselskapene vil drive på kommersielt grunnlag. I rapporten foreslås at det kan stilles sterkere krav i anbudene til FOT-rutene: Lønns- og arbeidsvilkår settes i henhold til en allmenngjort tariffavtale eller referanseindeks, anbudsvinnere etablerer en lokal base, minst en ansatt på hver flygning snakker norsk, og maksimal arbeidstid er 10 timer i døgnet.
Dersom det enten hadde vært forbud mot anbudssamarbeid, eller en Norgesmodell hadde vært innført, hadde antakelig Danish Air Transport i samarbeid med UAB DAT LT ikke kunnet vinne anbudet om FOT-ruten mellom Oslo og Florø for perioden 2021-2024, slår forskeren fast i rapporten. Det samme gjelder dersom oppdragsgiver Samferdselsdepartementet hadde gått gjennom kontraktene nøye for å sikre at bestemmelsen om at wet lease bare skulle benyttes unntaksvis hadde blitt oppfylt i praksis, selv om departementet skriver det motsatte i sin presisering av utlysningsteksten.
Bli den første til å kommentere på "Foreslår Oslo-/Norgesmodell for hele Norden tilpasset offentlige anbud i luftfarten"