Bare et mindretall svenske kommuner tar med krav til kriseberedskap når de går til anskaffelser knyttet til sine helse- og sosialtjenester for de mest sårbare beboerne. Og det er vanskelig å få et helhetsbilde av de privates kapasitet og mulighet når krisen inntreffer. Ansvaret er krystallklart, det er det kommunene selv som står for. Dette fremgår av en delrapport om kriseberedskap i helse- og sosialtjenestene i kommunene. Det er behov for utvikling her, heter det.
Socialstyrelsen , Sveriges helsedirektorat, fikk i fjor oppdrag – sammen med länsstyrelsene (de svenske statsforvalterne) – fra regjeringen om å kartlegge den kommunale helse- og sosialtjenestens beredskap. Blant områdene de fant det var behov for støtte på, var kommunenes anskaffelser av private aktører sett i beredskapssammenheng.
Undersøkelsen som ble gjennomført i forbindelsen med utredningen, viste at mellom 27 og 43% av kommunene – innenfor ulike virksomhetsområder – i fjor hadde rutiner for at kriseberedskap skal inngå i dokumentene ved anskaffelse av tjenester som utføres for særlig sårbare grupper. Hva man også fant, var at kommuner hvis kostnader for kjøpt sosialtjeneste-virksomhet utgjorde en høyere andel av kommunens samlede utgifter til slike tjenester, i høyere grad hadde rutine for at krav til kriseberedskap skal inngå i anskaffelser av denne typen tjenester.
Ikke rutiner
I denne delrapporten fremgår at det fremdeles er en høy andel kommuner som bl.a. ikke har rutiner for å inkludere kriseberedskap ved anskaffelser. En del kommuner løfter i undersøkelse frem at det kan være problematisk å stille slike krav – ikke selve det å stile krav, men at kravene kan ha svakheter og ha behov for utvikling. Flere kommuner peker på at det er problemer med å kontrollere om avtalen følges opp.
Det heter i rapporten at den kommunale helse- og sosialtjenesten er ansvarlig for at kriseberedskap også finnes for de oppgaver som er anskaffet. For å forsikre seg om at de private aktørene som kommunen benytter, har en akseptable kriseberedskap, kan kommunen ha behov for å stille krav om det ved anskaffelser og i kontrakter.
Vanskelig å få helhetsbilde
I kartleggingen har det ikke vært mulig å danne seg et helhetsbilde av hvilken evne som finnes når det gjelder å opprettholde ordinær virksomhet i tilfelle avbrudd og forstyrrende hendelser for særskilte boenheter og støtte- og servicetilbud til personer med funksjonshemninger. Årsaken er at kommunene har hatt utfordringer knyttet til verdsettingen de private aktørene kapasitet og muligheter. Dette, heter det, tyder også på at mange kommuner ikke har oversikt over hvilken evne de private på kontrakt har til å opprettholde virksomhet ved kriser eller en alvorlig hendelse for øvrig. Også tidligere arbeider har påvist svakheter og utfordringer knyttet til private aktørers involvering i kriseberedskapsarbeidet i kommuner.
Socialstyrelsen og länsstyrelsene konkluderer derfor med at det er behov for utvikling når det gjelder arbeidet med anskaffelser og kontrakter, på samme måte som kommunene kan trenge støtte fremover for å kunne styrke den samlede kriseberedskapen for helse- og sosialtjenestene.
Bli den første til å kommentere på "Krav om kriseberedskap for sårbare ikke alltid med i svenske kommunekjøp fra private"