Høyere beløpsgrenser for innkjøp – dømt til å feile?

De nye terskelverdiene for innkjøp kan bli en forenklingssuksess, og bidra til mindre byråkrati og gjøre det lettere å levere gode tjenester til det offentlige. Men det forutsetter at offentlige innkjøpere er seg sitt ansvar bevisst. I Virke er vi bekymret for at vi kan få svekket konkurranse og at mange utestenges. Det vil være skadelig for både det offentlige og for næringslivet, og derfor er det viktig med åpenhet i innkjøpene.

Av advokat i Virke, Anita Sundal Skjøstad

Nærings- og fiskeridepartementet har vedtatt nye anskaffelsesforskrifter, som skal tre i kraft 1. januar 2017. Formålet med de nye forskriftene er å gjøre offentlige innkjøp enklere og bedre. Som et ledd i forenklingen øker terskelverdien for å kunngjøre innkjøp fra 500 000 kroner til 1,1 millioner kroner. Tilbakemeldingen på terskelverdien har vært entydig negative fra LO, NHO og Bedriftsforbundet.

De fleste kjøp faller under ny terskelverdi

Anskaffelser under den nasjonale terskelverdien på 500 000 kroner utgjorde tre prosent av verdien av alle anskaffelser og 42 % av antall inngåtte kontrakter, i følge NOU 2014:4. I tillegg lå 20 % av verdien og 30 % av antallet inngåtte kontrakter mellom nasjonal terskelverdi på 500 000 kroner og EØS-terskelverdi. EØS-terskelverdi er 1,1 millioner kroner for statlige innkjøp og 1,75 millioner kroner for andre oppdragsgivere, slik som kommunene. Dette betyr at den samfunnsøkonomiske betydningen av at det nye regelverket blir praktisert på en god måte, er stor.

Snubletråder

For kontrakter som faller under terskelverdi, er det viktig at innkjøpere ikke faller for fristelsen å gå til en ulovlig direkteanskaffelse. Også under terskelverdi gjelder de grunnleggende krav til likebehandling og konkurranse, og det offentlige må kunne dokumentere hvordan konkurransen er gjennomført.

Og at en forenklet prosess er lov, betyr ikke at det alltid er like formålstjenlig. Dersom en kontrakt ikke kunngjøres, risikerer innkjøper at den beste leverandøren ikke blir med i konkurransen fordi denne ikke er klar over at kjøpet skal gjennomføres. For en innkjøper som ofte ivaretar flere viktige samfunnshensyn, kan det bli skjebnesvangert. Under terskelverdi kan kravet til konkurranse imøtekommes ved å henvende seg til et utvalg tilbydere. Dersom vi får en kultur der de som får henvendelsen er “de samme gamle”, kan det hemme innovasjon, nytenkning og kvalitet. I verste fall kan vi også få se flere tilfeller av korrupsjon.

Ekspertutvalg anbefalte ingen heving av terskelverdien

Det såkalte forenklingsutvalget (NOU 2014:4) pekte på at lovgiver tidligere har lagt til grunn at gevinsten ved kunngjøring i Doffin og konkurranse etter detaljerte prosedyreregler overgås av transaksjonskostnadene ved anskaffelser som ligger under 500 000 kroner. Samtidig mente utvalget at det er vanskelig å måle om nivået på dagens nasjonale terskelverdi er samfunnsøkonomisk optimalt når man avveier transaksjonskostnader mot gevinster knyttet til konkurranse, fordi det er mer vanskelig å kartlegge gevinster ved å gjennomføre en konkurranse etter detaljerte prosedyreregler er mer komplisert å kartlegge. Et flertall falt ned på å ikke foreslå noen endring i terskelverdiene, mens et mindretall ønsket å heve terskelverdien til 600.000 kroner i tråd med prisstigningen i perioden.

Forenklingsutvalget så argumenter både for å senke og heve terskelverdien. Argumentene for å senke terskelverdien var at utvalget foreslår en forenkling av prosedyrebestemmelsene, at anskaffelsesprosessene vil effektiviseres i årene som kommer på grunn av økt utredelse av elektroniske verktøy og at det kan tenkes å gjøre det enklere for SMB-er å delta i konkurranser om offentlige kontrakter fordi de blir kjent med konkurransene gjennom kunngjøring. På den annen side var argumentene for å heve terskelverdien at terskelverdien i Norge bør være høyere enn våre naboland fordi transaksjonskostnadene her til lands er høyere, at terskelverdiens realverdi er som en følge av inflasjon er redusert i tiårsperioden som har gått og at EU justerte EU/EØS-terskelverdiene 1. januar 2014. Det er ikke basert på utvalgets oppsummering av mulige kryssende hensyn alene mulig å konkludere med at en heving av terskelverdien vil få uheldige utslag.

En forenklingssuksess

Slik Virke ser det, er det er det fare for at en heving av terskelverdien vil få negative samfunnsmessige konsekvenser, dersom anskaffelseslovens øvrige krav til konkurranse, dokumentasjon (protokoll) og likebehandling ikke ivaretas. For å unngå dette har Virke skrevet brev til landets kommuner, der vi henstiller kommunene om å påse at konkurranse ivaretas også under terskelverdien, og at kommunene utlyser anbud også under terskelverdi når det er naturlig. Bare hvis den praksis vi får se i årene som kommer er god, vil det nye regelverket blir en forenklingssuksess som ikke går på bekostning av lokalt næringsliv, innovasjon, sunn konkurranse og små og mellomstore bedrifter.