Sykehusinnkjøp har utviklet en modell – et verktøy – som kan bidra med grunnlag for å vurdere om en anskaffelse skal samordnes eller ikke. Basert på to hovedkriterier med tilhørende underkriterier kan bruken av modellen antyde f.eks. om behovet best kan dekkes ved en nasjonal, regional eller lokal anskaffelse. Tilsvarende om anskaffelsen skal munne ut i en lokal, regional eller nasjonal kontraktstildeling. Ved bruk av en slik modell, heter det i en sak for styret i Sykehusinnkjøp, vil man trolig også oppnå de beste betingelser fra markedet.
Forslaget om å etablere en slik modell har nettopp vært til drøfting i styret i Sykehusinnkjøp. Nå skal modellen videre på en runde rundt i helseforetakene for å samle den formelle oppslutningen. Det understrekes i saken at modellen alene aldri vil gi et endelig svar på om anskaffelser skal samordnes. Den kan være til hjelp for å antyde en konklusjon, men må alltid suppleres med konkrete og helhetlige vurderinger knyttet til forhold som modellen ikke fanger opp, heter det.
Det overordnede målet er å utvikle et verktøy (“modellen”) der en samordning av anskaffelser blir vurdert opp mot gitte kriterier (“kriterier for samordning”). Modellen skal dessuten bidra til å vurdere hvor egnet en anskaffelse er for gjennomføring på et nærmere bestemt nivå (lokal, regionalt eller nasjonalt) – i tillegg til hvilke tildelingsmekanismer (kontrakt) som kan være aktuelle.
To hovedkriterier
Kriteriesettet vil ikke treffe alle kategorier og anskaffelser like godt. Derfor er det ikke tanken at modellen og kriteriesettet skal utfordre anskaffelser innen allerede velfungerende innkjøpskategorier.
Modellen er bygget på to hovedkriterier, hver seg med sine underkriterier. Det ene hovedkriteriet er «kompleksitet» som skal si noe om varens/tjenestens kompleksitet. Dette er forhold som påvirkning på kjernevirksomhet/ pasientbehandling – interne forhold, samt forhold som er viktig for innvirkning på markedet – eksterne forhold.
Det andre hovedkriteriet – «potensiale» – angir hvilket potensiale samordning av anskaffelse av en vare eller tjeneste kan ha. Potensiale kan være både av økonomisk karakter, et ønske om standardisering og/eller et behov for sentral koordinering på en kategori/ innkjøpsgruppe/en anbudspakke/anskaffelse.
Premiss og forutsetning
Modellen er bygget opp med et premiss og en forutsetning om at:
• varer eller tjenester (kategorier, innkjøpsgrupper, anbudspakker) med svært høy grad av kompleksitet og lavt potensiale bør gjennomføres lokalt og nært kjernevirksomheten.
• varer og tjenester med lav kompleksitet og stort potensiale bør de gjennomføres samordnet nasjonalt (en felles tildeling).
• varen eller tjenesten har høy kompleksitet og høyt potensiale tilsier dette at regional anskaffelse eller nasjonal anskaffelse med regional tildeling vurderes.
• varen eller tjenesten har lav grad av kompleksitet og lav grad av potensiale tilsier dette at lokal anskaffelse eller regional anskaffelse med lokal tildeling vurderes.
Bli den første til å kommentere på "Sykehusinnkjøp med ny-utviklet verktøy for samordning, kan gi maks markedsvilkår"