Anskaffelsesregelverket kan ikke brukes som et enkeltstående verktøy for å sikre næringslivets overholdelse av folkeretten i konfliktområder. Det slår næringsminister Jan Christian Vestre fast i et brev til Stortinget. Bakgrunnen var et forslag fremmet i Stortinget.
Forslaget som ble fremmet i Stortinget, men som ikke vant frem, var en «marsjordre» til regjeringen om innen kort tid «… komme tilbake til Stortinget med en forpliktende plan for å stramme inn praktiseringen av anskaffelsesregelverket når det gjelder næringslivets overholdelse av folkeretten i konfliktområder
– Det å ha rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelsesprosesser, kan ikke anses å være det samme som å sikre etterlevelsen av grunnleggende menneskerettigheter eller folkeretten som sådan. Anskaffelsesregelverket kan derfor ikke brukes som et enkeltstående verktøy for å sikre næringslivets overholdelse av folkeretten i konfliktområder. Samtidig er det viktig at offentlige oppdragsgivere skal opptre med integritet, og ha en anskaffelsespraksis som ivaretar hensynet til grunnleggende menneskerettigheter, slår statsråden fast i sitt brev.
Fins god veiledning
I representantforslaget er det også vist til at det finnes lite veiledning eller få retningslinjer knyttet til hvordan regelverket er ment å praktiseres for å sikre at menneskerettighetene etterleves i konfliktområder av virksomheter, underleverandører og forretningsforbindelser.
Her er næringsministerens vurdering klar: Min vurdering er, heter det, at anskaffelsesregelverket legger til rette for at offentlige virksomheter skal kunne ivareta respekt for grunnleggende menneskerettigheter gjennom lovens krav om å ha egnede rutiner, og det eksisterer god veiledning hos DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) om hvordan dette kan operasjonaliseres i den enkelte anskaffelsesprosess.
Bli den første til å kommentere på "Anskaffelsespraksis: Menneskerettigheter ja, men ikke folkeretten"