Interessen for det nordiske prosjektet om sirkulære og klimavennlige offentlige anskaffelser har vært stor, slår prosjektkoordinator Marte B. Drageset i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fast overfor Anbud365. I prosjektet ligger et stort potensial for både miljømessig og økonomisk gevinst. En rekke konferanser og workshops er gjennomført, og nå skal innkjøperne som deltok på konferansene, kontaktes. Formålet med oppfølgingen er å høre om de har brukt kunnskapen og kontaktene som ble skapt på dialogkonferansene i sine innkjøp i ettertid.
Det nordiske prosjektet «Sirkulære og klimavennlige offentlige anskaffelser» som startet i august 2021 er nå godt i gang og har gjennomført flere konferanser og workshops.
Drageset forteller om høy deltakelse på konferansene og trekker spesielt frem mulighetene som finnes i markedet. – Vi opplever at tilbyderne ligger langt fremme og er veldig glad for mulighetene til å fortelle de offentlige om sine sirkulære og klimavennlige løsninger. Det er imidlertid et stort potensial for at offentlig sektor i større grad tar i bruk og er pådriver for nye sirkulære og klimavennlige løsninger. Dette ønsker vi å bidra til i det nordiske prosjektet.
Dialogkonferanser
Før jul arrangerte prosjektet en dialogkonferanse for sirkulære møbler og hadde med seg Christian Strand som konferansier. – Christians erfaring med sirkulære møbler fra «sløsesjokket» på NRK kom godt med og han bidro spesielt godt inn i paneldiskusjonen med fagpersoner på området, forteller Drageset.
I februar ble det arrangert ny dialogkonferanse med Finland i spissen. Den gjaldt sirkulære IKT løsninger. I begge dialogkonferansene ble det holdt flere 1-1-møter mellom de offentlige og tilbyderne. På IKT-konferansen har eksempelvis Statens innkjøpssenter presentert sine planer og hatt flere 1-1-møter med IKT-leverandører i etterkant av konferansen som har bidratt til utviklingen av de nye statlige IKT-avtalene som gjennomføres dette halvåret.
Statens innkjøpssenter inngår avtaler for ca. 190 statlige virksomheter og ser at IKT-produkter har altfor kort levetid. En PC har en gjennomsnittlig levetid på 3-4 år i staten. Ved å øke brukstiden på PC-er med ett år i statens fellesavtale for kjøp av PC-er ville det spart staten for 75 millioner kroner i året. Gjennom en avtaleperiode på 4 år gir en slik forlengelse av brukstid en besparelse på 300 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til miljøgevinsten ved redusert forbruk og press på ressurser.
– Det vi ønsker gjennom dialogkonferansene er jo at de offentlige innkjøperne skal få god innsikt i markedet og ha dette med seg når de gjennomfører offentlige anskaffelser. Planen fremover er at vi skal kontakte innkjøperne som deltok på konferansene og høre om de har brukt kunnskapen og kontaktene som ble skapt på dialogkonferansene inn i sine innkjøp siden. Vi håper jo så klart det, men vi er også åpne for at vi kanskje må justere formatet litt for å treffe best mulig, sier Drageset
Utlysing av midler
Det nordiske prosjektet skal gjennomføre en rekke innovative anbudskonkurranser. Her vil de lyse ut midler som det offentlige kan søke på. Den første utlysningen vil gå på tematikken IKT. Her kan offentlige aktører legge frem en problemstilling de har som man tror kan løses gjennom en innovativ anbudskonkurranse. Norske aktører vil her kunne få bistand fra StartOff. – Vi håper de offentlige aktørene er på og ser mulighetene som ligger i å løse problemer på denne måten, sier Drageset, og opplyser at de som har spørsmål om dette kan ta kontakt med henne for mer informasjon.
Måling av klimaeffekt
En viktig del av det nordiske prosjektet handler også om klimaeffektmåling. Her har man sett at det er store utfordringer knyttet til hvilke data man bruker og hvor vanskelig det er å bruke disse dataene. Prosjektet arrangerte derfor nylig en workshop hvor de inviterte bredt inn fra alle de nordiske landene for å få innspill på hvor skoen trykker. Her var det stort engasjement fra innkjøpere akademikere og systemsiden hvor man så at mange av de samme fokusområdene kom frem. Et sentralt punkt her var viktigheten av nordisk og internasjonalt samarbeid. – Det var klare signaler om at behovet for harmonisering var overmodent. Dette er et viktig innspill når vi skal jobbe videre med rapporten på klimaeffektmåling og generelt fir arbeidet videre med klimaeffektmåling i prosjektet, sier Martin Standley, som leder arbeidet på klimaeffektmåling i det nordiske prosjektet.
Veien videre
Fremover vil prosjektet fokusere på god oppfølging av arbeidet på de områdene som er satt i gang. Prosjektet har som målsetning å gjennomføre tre innovative anbudskonkurranser i 2022 og det jobbes nå med utformingen av disse. – Vi ønsker god dialog med offentlige innkjøpere for å rigge dette på best mulig måte, sier prosjektkoordinator Marte Drageset. Hun forteller dessuten at de også vil sette i gang arbeid med flere områder utover høsten som vil bli annonsert når det nærmer seg. – Det viktigste for oss er at vi treffer behovet i innkjøps-Norge, så vi er opptatt av å ha god dialog med offentlige aktører for å treffe best mulig med opplegget i prosjektet for å få mest mulig sirkulære og klimavennlige innkjøp.
Dette er utrolig spennende! Selv jobber jeg ikke så ofte med anskaffelser selv, men jeg jobber nå med matsvinn, og gode virkemidler som er grønne og sirkulære når det kommer til anskaffelser som involverer mat, håper jeg står på planen.